Selskap: Nuclear Blast

Release: 19.10.18

Jørn Viggo fra Pagans og Floor fra Nightwish i en litt annen setting.

Northward@Facebook

De beveger seg nok litt bort fra begges respektive typiske områder, der vi kjenner de best. Om det er dumt eller ikke er jo opp til den enkelt å mene noe om. Jeg synes Northward var ganske ok - det er alltid kult å høre musikere som har en litt rammebetinget status hoppe over gjerdet.

Skiva gikk ikke helt inn hos meg, det var låter som jeg likte godt, mens andre slet med å komme opp i fart. Men jeg liker det de gjør, at de rocker litt, ikke bruker nær noe av de bestanddelene de er kjente for med pompøse eller progressive innslag. 

En låt som Timebomb ble litt for powerballade, som variasjon tjente den albumet, men den representerte nok den delen av Northward for meg der det ble litt mainstream, i mangel av et bedre ord. Bridle Passion var en veldig laidback sak, ikke ballade kanskje, men kun vokal og akustisk gitar. Og en veldig fin sak. Siden den kom rett etter Timebomb var det helt klart på sin plass å smelle til med I Need, en solid drivende rocker.

Variasjon er et stikkord her, for det spenner fra det hardeste innen hardrock, rock, og ned til den sarteste plattformen. Enkelte spor kan minne om type stadionrock ala Foo Fighters, uten at det er annet enn grunnlaget i låten(e) som matcher. De er litt der, de store og lett tilgjengelige sporene, men framført av en gitarist som Jørn Viggo vil det uansett aldri bli kjedelig stadionrock.

En positiv greie her var at på et par av låtene kunne de minne om de flotte rockerne i svenske La Puma , et band kanskje ikke alle har hørt om, men som har gitt ut flere fantastiske låter. Litt annerledes, for all del, men det er noen likheter som fikk meg til å tenke i disse baner.

Jeg er ikke helt sikker på hvor denne skiva havnet i systemet mitt, jeg liker deler av den, liker at de tar sjanser, er veldig støttende til at en gitarist som Jørn Viggo kommer seg ut og får vist mangfoldet sitt. Og dette virker på meg som er noe han virkelig liker, det stråler av soloer og riff, og i flere av låtene synes jeg også Floor vrir stemmen veldig bra.

Og etter min tid med skiva må jeg medgi at det først var på tredjelåten jeg våkner litt til. Utover det er det en skive jeg vil mene er kløktig satt sammen, hvordan låtene kommer i rekkefølge. Så får vi bare være uenige om hvilke som burde starte og avslutte skiva :).

Jeg har lest og sett mange gode anmeldelser, så ta min litt for det den er. Er du i målgruppen kan det være at du skal slenge på både ett og ett og et halvt poeng til.

Du kan kjøpe stash HER .

7/10

Tracklist:

1. While Love Died 
2. Get What You Give 
3. Storm In A Glass
4. Drifting Islands (Gjest: Irene Jansen) 
5. Paragon
6. Let Me Out 
7. Big Boy 
8. Timebomb 
9. Bridle Passion 
10. I Need 
11. Northwards