Selskap: Inner Wound Records

Release: 28.11.14

For meg kan metal av og til bli så polert og ufarlig at jeg mister litt tråden på begrepet. Det betyr på ingen måte at det trenger å være dårlig, men det kan bli så snilt at jeg savner litt attitude!

Neonfly@Facebook

Neonfly er for meg et slikt band, det tross tempo, litt tyngde her og der, riffing og doble stortrommer. Hvis jeg legger til at det er Dennis Ward som er produsent, og at han har band som Pink Cream 69, Unisonic, Angra, Primal Fear..osv. på sin cv av band han har produsert, da vet dere vel allerede litt hva Stranger In Paradise byr på også?

Det begynner litt tøft med en pådriver, et fengende refreng, perfekt instrumentalisering, og en klar bekreftelse på at vi har med flinke folk å gjøre. Dette viser seg videre ut i platen at stemmer på en prikk. Det er veldig melodiøst, det er rent, det er i hovedsak utrolig forseggjort. Hvis man isolerer vokalen til Willy Norton, vil man høre at Neonfly har en vokalist som ligger i helt øverste sjikt av vokalister i sjangeren. Veldig snilt, men imponerende bra og kontrollert.

Ser man på merittlisten av spillejobber, og turnevirksomhet, da er det ingen tvil om at de er et band på vei oppover, og masse lykke til skal de ha! For meg blir det litt for snilt, ufarlig, balleløst……jeg får litt AOR feel på mye, og hadde en sang kommet som innslag på Eurovision, hadde den nok glatt fått stemmer fra massene som ikke har en fot i metalverden også.

Selv om det ikke var min greie, har jeg ingen vanskeligheter med å høre hvor bra det er, utførelse, låtoppbygninger, det må jo være top of the art i kretsene det treffer.

8/10

Tracklist:

1. Whispered Dreams
2. Highways To Nowhere
3. Better Angels
4. Rose In Bloom
5. Heart Of The Sun
6. Aztec Gold
7. Fierce Battalions
8. Sons Of Liberty
9. Chasing The Night
10. Falling Star