Selskap: Iron Shield Records/PURE STEEL

Release: 07.04.17

Alle gjenoppstandelser er ikke like spektakulære.

Tyske Metall er igjen på banen etter opphold siden 1991. De startet 1982, skiftet navn til Headless i 1988, og ble oppløst i 1991. I 2013 kjørte de på igjen, da som Metall. Nei, det er ikke tastefeil, de heter Metall . Første fullengder Metal Heads er i spilleren, og hva kan de by på?

Her må jeg bare være ærlig med en gang og si at dette var en hard skive å komme gjennom. Det er heavy metal, det låter gammelt i måten alt blir gjort på, svært tradisjonelt, men det skranter i flere ledd. Tittelsporet kjøres i gang med bra tempo, og et ikke så verst drivende groove. Dog, allerede her kan det virke som om bandet er litt utpå i rytmeseksjonen, især trommene. Kanskje det skal være slik, men jeg tviler. Vokalist Joel viser også her at han kanskje ikke er tidenes vokalist, det er ganske ille.

Metall@Facebook

Metall@www

Jeg fikk et lite håp på Crimson King-låten, men filler det også, måtte de prøve doble dus, og måtte det synges like monotont og kjipt her også. Joda, det hender det dukker opp et kult riff her og der, men platen i helhet blir nok aldri tatt ut av hyllen igjen her i huset. Det holder lenge med de 6-7 rundene den fikk for å få bekreftet overfor meg selv at det ikke bare var en dårlig dag jeg hørte forrige runde. 

Beste ble for meg den tunge Riders On The Storm, men hold på hatten, Imperium knuser det minnet hver gang den kommer. Snakke meg om å drepe en låt med vokal. Tenk deg Halford synge Painkiller live, med halsbetennelse, og tidenes bakrus. Ja, du forstår tegningen?

Dessverre ikke noe å rope hurra for dette, og lite som fester seg utenom det som er nevnt over. Beklager Metall….

4/10

Tracklist:

1. Metalheads
2. Fly
3. Crimson King
4. The Gods Above the Sky
5. Riding on the Storm
6. Glory
7. Imperium
8. Wrath