Selskap: Karisma Records

Release: 30.08.19

Progrockerne meldte nylig inn sitt femte album. Og hva er vel bedre enn å fastslå at jeg synes det låter tøffere enn på en stund?

Magic Pie@www

Det er en energi her, som løfter flere av låtene. De var på vei til å bli litt snille for meg, selv om de alltid har levert live når jeg har sett de. Her på Fragments Of The 5th Element klarer de å tilføre en god dose liv, live, svette... og hele tiden med dette Purplesløret over seg, som i stor grad skyldes vokalist Eirikur.

Som oftest har skivene fra Mossebandet vokst på meg, etter å noen ganger åpnet litt ikke helt der, men denne femte synes jeg var mer umiddelbar. Kanskje andelen av hardrock og små glefs utgjorde grunnen? De har jo disse flytende og melodiske vokallinjene og partiene intakt, som seg hør og bør, men altså, de har strammet beltet litt.

Dette er utvilsomt progrock av høyeste kvalitet, og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke har fått mer medgang. De er populære, jeg vet de innehar stor respekt i sjangeren, men med så gjennomført materiale og produksjon smaker det litt urettferdig at de ikke er større. Kanskje er det medlemmene selv som hemmer veksten, hvor familiære saker, jobber etc. er i hovedsetet (som også seg hør og bør)? De sprer uansett en fantastisk musikalsk velduft rundt seg, og jeg er bare så takknemlig for at slike band eksisterer. 

Etter et par kvasse spor tar de det litt ned i Table For Two, som jeg personlig fant å være skivas svakeste, uten at den er dårlig. Den rolige Touched By An Angel er imponerende, over åtte minutter med flyt, stemninger, balladevibb og bra arrangering.

Men som med mange progrockere, og andre, er det å legge inn en lang låt ofte noe som betyr at bandet går utenfor boka, da er det fritt spill. The Hedonist er nesten 23 minutter lang, og her er reglene lagt på hylla. De veksler mellom så mye fett at det bare er å nyte, henge med og fastslå at dette nok var skivas vinner. 

Vel er bandet litt snilt ennå, litt mye neo, siden jeg liker litt mer metal i proggen, eller litt skitt under neglene. Men Magic Pie, for et band! De leker seg, ser seg ikke tilbake og kjører på verre. Hatten av for dere! Dette er også ett av banda man kan kjøpe uhørt, om man liker progrock selvsagt.

Nå har bandet skilt lag med et par medlemmer, det blir spennende å se hvorvidt nye inntog vil få konsekvenser og kanskje endre på musikken.

8/10

Tracklist:

1. The Man Who Had It All
2. P & C
3. Table for Two
4. Touched By An Angel
5. The Hedonist