Selskap: Private

Release: 01.04.19

Episk doom med sorg som fundament og drivkraft!

De tre medlemmene i Grief Collector er ikke hvem som helst. På vokal har vi en av doomens største stemmer, ingen ringere enn Robert Lowe (Solitude Aeturnus, Candlemass), Matt Johnson på gitar/bass, og Brad Miller på trommer.

Hver av de fem låtene representerer et stadie i sorgprosessen, og vi snakker da fornektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. Kom og bli med på en tung og seig reise i mørkets dal.

Grief Collector@Facebook

Å få doom til å fenge tross seige blytunge riff og sarte melodilinjer, det er en kunst som ikke alle mestrer. Gjengen vi har med å gjøre her er spesialister, og med en vokalist som bærer et band på denne måten, ja da er underlaget solid så det holder.

Etter den melankolske gitarintroen er man styrt inn i stemningsleiet man må kjenne for å nyte dette, og når Matt sveiver i gang første riff, da er man i grunn solgt. Det er så mange episke riff og kule rytmevalg at rytmeseksjonen alene er en fryd for øret. Jeg gynger med rett som det er gjennom hele platen. Når selveste Robert tildeler oss sin majestetiske røst, full i følelser og genuinitet, da er det bare å ta av hatten. Og blir man ikke trykket langt nok ned bare av musikken, da tar men en tur innom lyrikken for maxing. Jeg vil tippe at mye er personlig og derav er innlevelse og ekthet til å ta og føle på. Neida, ikke alt er multideprimerende og melankolsk viagra. Her og der er det bare tøft så fy, og innbyr til volum og knyttneve i vertikal retning.

Jeg skal ikke legge skjul på at alle som savner Solitude Aeturnus, og perioden til Candlemass med Robert vil finne en gullgruve av doom. Ikke noe poeng i å dra frem enkeltlåter her, for man hører gjennom hele hver gang, og alle går litt i samme leiet….alt er like mesterlig. Snakker vi årets doomalbum? 

8,5/10

Tracklist:

1. A Prelude to Grief
2. Eyes Of Fog
3. Consuming Indignation
4. A Mournful Pact
5. Of Misery and Woe
6. To Grips