Selskap: Hellthrasher

Release: 02.10.15

(Siden jeg bare publiserte Steinars versjon, og glemte og/eller dreit meg i å bla opp Runes anmeldelse, kommer Gateways review til topps igjen :) Sorry Rune).

Belgiske Gateway gir med dette ut sin første fullengder. Bandet ga den selv ut digitalt i sommer før Hellthrasher nå i høst har sørget for en fysisk utgivelse i tillegg.

Bandet slumser rundt i noen av de mørkeste og dypeste farvannene som finnes i metalens verden, godt hjulpet av en produksjon som tar vare på både massiviteten i materialet samtidig som det låter relativt grumsete. Uttrykket er en miks av death og doom, med hovedvekt på sistnevnte, og det hele er så nedstemt og blytungt at man definitivt ikke må ha behov for litt lys og lystighet i metalen sin for å digge Gateway. Vokalen er selvsagt også langt nede i kjelleren.

Veldig spennende er ikke materialet. Den rene og pure uhyggen som skapes er fengslende i seg selv, men bare atmosfære er ikke nok til å være virkelig anbefalelsesverdig. Låtene blir for like hverandre, og i lengden blir den grove vokalen kjedelig fordi den er usedvanlig endimensjonal. De minimalistiske melodiene fengsler aldri. Dermed står man igjen med en skive som inneholder et interessant uttrykk, men der bandet ikke har vært kreative nok til å skape noe virkelig mesterlig. 

6/10

Steinar Selstø 

***

Belgisk enmannsband i Death/Doom -genren med helt sjuk growling.

Ta ett stykk rumlete og grumsete produksjon, kombiner med nesten overdrevent nedstemte gitarriff og tilsett en latterlig mørk growlevokal og du har Gateway i et nøtteskall. Konseptet er strippet for all unødvendig staffasje og man står igjen med en temmelig rendyrket og monoton stemning i drøye førti minutter (dere som kjøper cd får med et bonusspor). Og stikkordene som er verdt å merke seg her er monotont og drøyt. For dette er ikke den mest lettspiste plata i sjangeren, og tidvis kan det minne om de mest utilgjengelige passasjene til f.eks. Esoteric eller Evoken, uten sammenligning forøvrig. Presseskrivet nevner blant annet Mortician, og hvis du klarer å høre for deg det bandet på halv speed og valium tror jeg du har en temmelig presis oppfatning av hvordan Gateway låter.

Hovedgrunnen til at bandets selvtitulerte debut neppe finner veien tilbake til stereoanlegget er på grunn av riffene. De er nemlig drepende kjedelige. Som bakgrunnsmusikk funker skiva fint i en anmeldersituasjon, men i det ørene spisses og konsentrasjonen rettes mot musikken faller den sammen. Hold likevel øye med denne inngangsporten, for neste gang den slår opp kan avgrunnen den åpenbarer være verdt å fortapes i.

5/10

Rune Stordahl

***

Gateway@Facebook

Tracklist:

1. Prolegomenon 
2. Vox Occultus 
3. Kha'laam 
4. Impaled 
5. Corrumpert Interludium 
6. Vile Temptress 
7. Hollow 
8. The Shores of Daruk