Selskap: Private

Release: 15.01.21

Oslotrioen kom med skive for en tid tilbake. 

Det dreier seg om en melodisk, tung og litt progressiv form for musikk. Ikke metal nødvendigvis, mer som en bestanddel. Det er litt stoner, litt prog, litt tyngde, og hvor de svinger innom diverse tyngre elementer i låtene. Det er også gjort plass til noe post-aktig metal, som kan minne litt om slik Leprous jobber. 

Enrapture@www

Favorittlåten ble Pillars, som har flere deler jeg virkelig likte. En mørk og lett dyster låt med god arrangering. Her fletter de inn litt riff som kan minne om de tyngre grungebanda, tidlige Soundgarden for eksempel. Men det er noe med vokalen her, de lange tonene, det er virkelig bra!

På det jevne er det litt ujevnt. Ikke alle låtene funka for meg isolert, men jeg verdsette at de tenker på variasjon også. MALSTRØM er en slik sang, som følger opp Pillars. Og gullet er jo når de hiver inn en overgang som fra en elvebredd, en halvakustisk sak som gjør jobben med å krydre svært bra.

Produksjonen synes jeg er kanonfin, den kler musikken, og får fram en melankoli i veldig mye av det som er litt roligere og stemningsfullt.

De har en tendens til å bråke litt, men det er så lite at det er ytterst minimalt å mene noe om. De leker seg med en form for core på enkelte partier, men er like mye, og mer, i en tristesse og med fokus på det behagelige. 

En form for postmetal kanskje? Mer viktig er at skiva er som en story, det er såpass mange vinklinger på låtene, såpass med variasjon, som fanger en fin flyt for lytteren. Et snev med growl i vokalavdelingen har også en finger med i spillet i å farge dette interessant.

6,5/10

Tracklist:

1. Badlands
2. Year One
3. fra en elvebredd
4. Floodwaters and the Desert
5. Pillars in the Dust Cloud
6. MALSTRØM0
7. Groundswells
8. Dredge