191116 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

Endolith, nordnorsk, kjølig metal

av yngve
Endolith 18 Normark Photography

Dinosaurer innen musikkverdenen forbinder vi med gamlinger, men tromsøværingene i Endolith er over snittet interessert i emnet. Det, økosystemer, død og gjenfødelse,  mistro til fake news og tillit til vitenskapen står i fokus når bandet presenterer sitt nye album, 'Chicxulub - The Fossil Record'.

Endolith@Facebook

Skiva er ute, når dette intervjuet er online vil jeg tro den har fått litt tid på seg, modnet. Hvordan har tilbakemeldingene vært så langt? Jeg har lest noen anmeldelser, som lover bra.

Frode: "Jo takk, anmeldelsene har vært veldig bra! Dårligste tallkarakter er 7.5/10 så langt, så en kan jo ikke akkurat klage."

Erling: "Veldig gøy med gode tilbakemeldinger ja, har vært ekstremt mye jobb med denne skiva, så hyggelig at folk synes å sette pris på det. Det har ikke kommet så mange norske anmeldelser ennå, så det blir jo spennende å se om den blir satt like stor pris på her hjemme."

Og makan til uhøflighet, velkommen! Velkommen tilbake til Hmno, alltid stas å få besøk fra det kalde nord 😉 Livet er greit?

Frode: "Livet er fint, det er kaldt og godt med snø her oppe, sola har akkurat kommet tilbake etter fravær, og vi har akkurat hatt øvingshelg og er klare for å konsertere litt nytt materiale og."

Erling: "Kan ikke klage, nei. Og alltid hyggelig med en prat med deres eminente publikasjon!"

Tittelen, som jeg valgte klipp og lim-funksjon på :), den speiler tematikken på skiva. Dinosaurer om jeg har skjønt det riktig? Jeg får ikke med meg alt, og jeg har ikke hatt tid til å lytte etter på tekstene, som heller ikke er lett alltid, og det vanker kun filer her. Så, dinosaurer? 'Chicxulub - The Fossil Record'?

Frode: "Vi har laget en konseptskive rundt utryddelsen av dinosaurene ja. Skiva starter in medias res, noen blodtørstige karnivorer er på jakt, og vi får noen instinktive betraktninger fra dem i det de jakter på og nedlegger byttedyr (introen Grazing Herbivores og den første låta, Bloodfiends). Tematikken utvides litt etter hvert, samtidige tema trer inn og sidestilles med de 66 millioner år gamle: Utryddelse av arter og økosystemer, død og gjenfødelse, men også tema som fake news og mistro til vitenskap luftes."

Lydbildet er fortsatt litt kjølig, som sist, men musikken har endret seg. Ikke bare det faktum at det er en del stryk her, men det er noe som har endret seg. Hva har dere bevisst gjort av forandringer? Og hvor mye, om noe, kom på plass litt av seg selv?

Frode: "Vi ønsket bevisst å lage en mer organisk skive, og kanskje snevre fokuset noe med hensyn til utvalg av synthlyder og effekter og andre stilistiske virkemidler. Vi bestemte oss helt til å begynne med at vi ville lage et konseptalbum, der vi lagde konseptet og tema for låtene før vi skrev noe av musikken. Derfor har noen av låtene rett og slett blitt litt programmusikk-aktige, f.eks Rex: i partiet som kommer rundt midten av låta er det et riff med en galopp-aktig rytme på trommene som illustrerer en T-rex som får ferten av et bytte og setter fart for å nedlegge det. Etter disse bevisste valgene har ganske mye falt på plass av seg selv."

Erling: "Som Frode sier var nok ønsket vårt å lage noe mer fokusert og strukturert enn forrige gang, og det føler jeg også gjenspeiles i låtstrukturene og de rent kompositoriske virkemidlene. Skriveprosessen har også vært drastisk ulik fra forrige runde, stort sett hele skiva ble skrevet i løpet av det første halvåret etter at vi slapp Voyager. Så alt ble skrevet rimelig spontant, og som en del av den samme kreative prosessen. Det har nok bidratt til at ting låter litt mer helhetlig denne gangen.

Vi har også jobbet mer sammen på øving, og har over flere runder med preproduksjoner flikket på detaljene sammen, og formet et uttrykk der alle tre har vært helt essensielle. Selve produksjonen er også helomvending fra forrige gang, der var det digitale ampsimuleringer og V-drums, mens denne gangen er det ekte forsterkere, ekte kabinetter og ekte trommer."

Endolith 19

Coveret var litt sånn Borknagar-, Vintersorg-ish, litt futuristisk og uten for mye blikkfang. Hva la dere i dette? Og hvem fiksa det? Og om noen utenfor bandet står bak, hva fikk de av retningslinjer?

Frode: "Coveret er et bilde av en ammonitt, et fossil av et marint vesen som er minst 66 milioner år gammelt. Bildet er tatt av meg, og vi lagde flere utkast til cover selv som vi aldri ble helt fornøyde med, så vi fikk en venninne av oss, Kristine Marie Børresen, til å se på det. Hun fikk noen retningslinjer av oss, som at vi ønsket et stilrent cover, og lagde noen utkast som vi ga tilbakemelding på. Vi er veldig fornøyde med coveret, og føler at det særlig kommer til sin rett på den doble gatefold-vinylen. Foruten at coveret speiler tematikken og tittelen på albumet, er det også en slags symbolikk i den nedadgående spiralen inni ammonitten…"

Erling: "Jeg må også få kommentere symbolet i front, som jo dannet utgangspunktet for resten av coveret. Om man bruker litt fantasi, så ser man raskt at dette er nært knyttet til temaet på skiva. Også morsomt at du nevner Borkis og Vintersorg. det er nok en viss inspirasjon fra Asgeir Mickelson-designene fra tidlig totusentall her, som også var en viktig inspirasjon for skiva rent musikalsk sett."

Les min anmeldelse HER .

Hvor mye tror du det preger Endolith i det å være fra Nord-Norge? Det er noe kjølig over musikken og lyden, er det rett og slett noe der? Eller er jeg på tynn is? 😊

Frode: "Vel, vi bor jo og skriver all musikken og tekstene her oppe, så kanskje det gjenspeiles i det, uten av vi egentlig bevisst har latt dette påvirke oss denne gangen. Vi bor jo tett på naturen, så da er det kanskje ikke så rart om vi blir påvirka."

Erling: "Jeg begynte å skrive Endolithmusikk etter at jeg flytta til Tromsø fra Trondheim i 2009. Den drastiske endringen i klima og mørketiden gjorde at skrivingen min endret seg tilsvarende drastisk i en mørkere og mer kaotisk retning. Spørs om det hadde vært noe Endolith uten Tromsø. For øvrig har jeg nok alltid hatt en litt kjølig og modal klangsignatur, veldig inspirert av både black metal og åttitalls synthpop."

Bruken av ren og extrem vokal fungerte, ikke en eksplosjon noen veier, men samlet fant jeg denne balansen til å tjene skiva. Er det Frode som tar seg av begge?

Frode: "Denne gangen har Erling sunget nesten all renvokalen, mens jeg har tatt meg av nesten all den skitne. Det ble slik uten at vi egentlig tenkte så veldig over det, men det er jo naturlig at en holder seg til sin lest kanskje. Selv om vi har gitt innspill og forslag til hverandre underveis."

Og hvor hentet dere inspirasjon til dette albumet? Musikalsk? Og spesielt om det har endret seg noe siden sist, i hvilke artister, kunstnere, film etc. dere bevisst eller ubevisst ser på som kilder til inspirasjon.

Frode: "Jeg har lest flere artikler om dinosaurer, fossiler og Chicxulub som research til tekstene, og har for første gang også bidratt med riff, til avslutningslåta Chicxulub."

Erling: "Jeg hentet nok mye mer inspirasjon fra sen nitti- til tidlig totusentalls melodiøse black metal enn tidligere, og generelt er kanskje spillinga mindre teknisk og mer atmosfærisk enn forrige skive. Ingen har påpekt det ennå, men vi har dessuten sneket inn referanser til både Slipknot, Soulfly, Metallica, Mr. Mister og Celtic Frost her og der.

For øvrig mener jeg at Frode underselger seg litt vedrørende Chicxulub, denne låta er det han som har skrevet. Jeg og Roger har bidratt med litt raffinering av partier og arrangering. Likevel føler jeg den føyer seg fint inn med resten av skiva, og viser kanskje at vi stort sett har dratt i samme retning alle sammen."

Tom Waits, hvorfor ham når det kom til coverlåt? Og hvorfor akkurat denne?

Frode: "Først og fremst fordi det er en utrolig kul låt, som er veldig metal i utgangspunktet med de rå vokalene på refrengene. Men også fordi den passer så utrolig bra inn tematisk! Låta ble brukt i Filmen 12 Monkeys, som albumet deler noe tematikk med…"

Band dere vi tipse om? Hva dere selv hører på kanskje, eller som folk bør sjekke ut?

Frode: "Helt tidlig i prosessen med å skrive albumet tenkte vi på andre ekstremmetallband som har gjort konseptalbum som har vært vellykkede, og der kom Edge of Sanity med skiva Crimson veldig tidlig på banen. Jeg er veldig glad i den skiva og er sikkert bevisst eller ubevisst inspirert av måten å skrive groovy, tunge og samtidig melodiøse riff på."

Erling: "Det er en veldig bra skive. Jeg liker også Crimson II, jeg. Selv har jeg vært veldig inspirert av Within av det svenske bandet Embraced, som kom ut i 2000, mener jeg. Ikke på digitale tjenester, og ute av print for lenge siden tror jeg, men en helt fantastisk skive. Spectral Transition – Dimension Sirius av det italienske bandet Sirius har også vært en inspirasjonskilde i lang tid. Og Crisis av Symbyosis! Fransk avantgarde sci-fi death metal."

Man takker og geitebukker, dere gjør denne karen veldig happy når dere både svarer på spørsmål og aksepterer at det ikke går så fort her 😊 Ræva, det er FOR mange band!!!! Avsluttende ord? Kjærlighetserklæringer? Hatmeldinger?:

Frode: "Støtt opp lokale band og gå på konserter, kjøp merch og album! Det er vanskelig å få det til å gå rundt økonomisk som små artister, særlig i høykostland som Norge. Never lose a holy curiosity, for å sitere Einstein."

Erling: "Hurra for HeavyMetal.no!"

Det sier man takk for ;)