Selskap: Wraith Productions

Release: 22.02.19

Trondheimsbandet er mørke, tunge og krigerske.

Svart rock, dype furer, som fylles med seige og svarte toner. Feite og nye pensler drar den mørke lakken nedover, bortover, og etterlater seg ettersmak som kurerer gruff. Spesielt på åpningslåten Dark Passages, sjekk den i hodetelefoner, og du skjønner. 

Drontheim@Facebook

Det smaker svarterock fra 80- og 90-tallet, det smaker kaldt men samtidig varmt, formet og tuftet av og på et elektronisk avkom med metalfar og synthmor. Med en oppvekst preget av dysterhet, fortvilelse og hvor alt man så var i svart/hvitt. Formidling av følelser er en av styrkene til Drontheim. Hør på Deadlight og si meg at du ikke svever over et apokalyptisk hav mens du lar sansene leke seg.

Er dette parallellbeistet til Manes? Det er jo likheter i besetningen. Men faktisk, Drontheims nye skive er hakket nærmere hjerterota hos meg. Det er noe med denne gothrocken, denne introverte musikken som gjør så godt. 

Tre Lovløse Dager, den har et snev av Seigmen, ikke bare fordi de synger på norsk, men jeg vil tro at fans av det tyngre materialet til Seigmen vil like dette. Her er også bassen veldig kul. 

Dette er mentalpleie, og noe som både forfører og skremmer, flere av låtene får meg til å endre sinnstemning. Ikke at jeg blir lei meg, deppa eller lignende, men jeg tar meg i å leve meg inn i det bandet klarer å formidle, og begir meg ut på reisen de er på.

Enten er du der eller ikke, men jeg tror at alle mennesker som hører dette, og lar skiva gå litt, med full fokus, vil kjenne det i psyken. 

9/10

Tracklist:

1. Dark Passage
2. Deadlight
3. Down Below
4. House of Horus
5. Ship of Fools
6. Draume
7. Tre Lovløse Dager
8. Fathom