Karmøygeddon 24

Drittmaskin "Svartpønk"

av yngve

Drittmaskin 21Selskap : Flue Plateproduksjon

Release: 08.10.21

Ai ai ai. Nå hadde jeg kommet til veis ende gitt. 

Jeg har utsatt å avslutte lytteprosessen en tid, for hver gang jeg har blåst liv i filene jeg fikk tilsendt, har jeg blitt aggressiv og irritert. Jeg er ofte litt sliten, mye å gjøre, og etter endt dag eller natt, er det lite som er som å ikke fyre av Drittmaskin. Haha. Men det har en misjon, absolutt, jeg hadde en artikkel på skiva litt før den kom, jeg hiver inn en snutt fra den:

Som jeg fryktet forteller Karl-Erik på vegne av bandet at 'Svartpønk' er en "...videreførelse av det Drittmaskin startet på førsteskiva, Sosial Prolaps; en møljekollisjon mellom old school thrash og death, crust- og d-beat punk, og norsk første- og andrebølges' black metal. Resultatet er 12 spor sprekkeferdige med et intenst raseri og en gal manns poesi som favner over ytterpunktene mellom old-school metal og punk."

Der, det er altså bråk satt i system faktisk, fullt øs, brutalitet, svartskap og langfingrer i lange baner. Dette er hva jeg tror er soundtracket til når man mister fatningen og raver rundt for å finne årsaken til hvorfor. 

Og mulig litt svartere enn sist?

Lyrisk innhold

"Tematisk styrer platen gjennom emner som mediekritikk, pest, geriatriske orgiefantasier, kollegial kannibalisme, selvmord, periode-drankeri, tobakkspreferanser, urindrikking og anti-teisme. Bandets nekro-skrikende leder - Grindadrap - gjør nok en gang sitt ytterste for å feberaktig levere et friskt språk med sin klare Drittmaskin-signatur."

Drittmaskin@www

Det er ikke så mye variasjon synes jeg, oppskriften er kjør på, ikke vis nåde, skrik til du stuper, bråk og slå så oldschool som du kan. Du skal ha litt mage for å henge mye med Drittmaskin, og som sagt, det har en misjon. Samfunnet er så rocka at jeg kan godt seg noen utnytte det indre demonene til bandet, det de klarer å skvise ut når de møtes med instrumentene. De er flinke, og i motsetning til mange av de banda jeg husker fra min oppvekst, som la seg i denne bakgården musikalsk, mangler de kanskje det genuint skranglete. Men ikke fortvil, du vil nok ikke klare å ha dette som bakgrunnsmusikk eller at naboen du ikke liker ikke klager.

Karakteren er tricky her, skal man gi poeng for å stresse huet til en stakkars overarbeidet nattevakt? Som bruker gamle Rainbowskiver til å senke roen? Vel, hva med om vi lar de få for innsatsen, energien og for et nok en gang vakkert cover? 

7/10

Tracklist:

  1. Al-Namrood
  2. Ni Barn Blir Født
  3. Mors Nydelige Rose
  4. Glattcelle
  5. Rottekrig
  6. La Dei Dø!
  7. Takk, Recovery
  8. Når Dei Kjem For å Ta Meg
  9. Brune Auge
  10. Krig
  11. Drittfolk
  12. Lími