Temp Daniel Engen 19

Come Taste The Band "Reignition"

av yngve

Come Taste The Band 19Selskap: AOR Heaven

Release: 25.01.19

Med et par klassiske vokalister som gjester serveres ... klassisk hardrock.

Gjengen i Come Taste The Band har vært her i en årrekke, som backingband for flere kjente DP/Rainbow-musikere, og som tributeband, da til Deep Purple og Rainbow. Da har du en pekepinn. Og den pekepinnen er sterk her på Reignition, for det et svært tett opp til moderskipene. Faktisk er enkelte låter tidvis så inspirert av gamlingene at det nesten kunne vært et slipp fra sjefene selv.

Come Taste The Band@Facebook

Nå har jo Come Taste The Band turnert en del med Doogie White og Joe Lynn Turner, begge med fortid i Rainbow, Joe også som vokalist i Purple, så ut av det blå kom vel ikke dette samarbeidet. At de valgte å lage egne låter var kanskje litt mer overraskende, og framover er det både eget og coverlåter som står på menyen. Få med deg dette på Norway Rock, og til høsten er det duket for gig med begge vokalistene på Notodden Bluesfestival.

Musikken er klassisk hardrock, tuftet på de beste oppskriftene, og tett opp til slik Rainbow var med Lynn Turner, og delvis også der Doogies utgivelse med bandet var, den akk så oversette Strangers In Us All. Men også biter av den virkelig klassiske æraen til Rainbow ligger flettet inn i låtene på Reigniton. Purple er det naturlig å bare slå fast at bygger grunnmuren, for det er jo pinadø ett av de virkelig viktige banda som mye er bygget på.

Innholdet på skiva er nok en hyllest på et plan, da Come Taste The Band som nevnt nærmest spooner med de særegne riffene og ideene til Blackmore. Jeg liker denne skiva, og jeg har ikke noe problem i at våre norske venner drar inn disse vokalistene og legger de på toppen av noe som låter tett opp til utgangspunktet. Jeg koser meg. Jeg er nok mer med på å lage eget materiale enn å spille coverversjoner, og slikt sett er dette et skritt i riktig retning. 

Det er en overvekt av Doogie på fordelingen, Lynn Turner er kun å finne på to spor. Begge gjør det bra, selv om Doogie er litt ujevn. På Black Rose er det noe rusk fra skotten.

Et gjennomført album, som er for deg som ikke får nok av denne formen for hardrock, og fra et band som er superflinke til å tolke og framføre denne stilen. 

7/10

Tracklist:

  1. Not That Kind Of Man
  2. Under Your Skin
  3. Slave For Your Love
  4. Black Rose
  5. Tied Down
  6. Don't Let Me Bleed
  7. Fools In The Dark
  8. Cradle To Grave
  9. So Long Old Friend