Deception Add 050324 Karmøygeddon 24

Ayreon "The Source"

av yngve

Ayreon Source 2017Selskap: Music Theories/MASCOT LABEL GROUP

Release: 28.04.17

Den høye og hengslete karen er ute med ny musikk. Strengt tatt kom jo denne i vår, men jeg er såpass uavhengig at jeg ikke trenger å stresse av selskapene, og tar meg gooood tid. Og denne trengte det. 

Ayreon@Facebook

Jeg kom sent på lasset med Arjen, først på Victims Of The Modern Age og Star One i 2010 løsnet det skikkelig. Jeg VET jeg glippet et par fete utgivelser fra tiden før, men tiden strekke rikke til alltid. Men jeg har store planer om å lytte meg opp.

Nå har jeg en sterk formening om at skiver ikke skal anmeldes i hast, og heller la de vokse seg og falle på plass. Denne, The Source, løsnet ikke før tre måneder etter at jeg fikk den i hus, faktisk. Man vet jo at det alltid er bra det som kommer fra Lucassen, om man liker det eller ei, men denne gangen synes jeg dosen var litt drøy i startfasen, og at musikken minnet litt mye om det jeg kjenner fra før - og enkelte partier er svært likt noe av det på for eksempel Star One og Victims. Med tanke på at det er samme karen, instrumenteringen er slik han liker det, folk han knytter seg til er ofte i en relativt forventet gate, er det nok heller forventet at denne nye ikke skjærer så mye med det vi liker og elsker fra nederlenderen. 

For meg, som hørte denne type 20 ganger uten å få musikalsk utløsning, var det en rar opplevelse og plutselig sitte der en dag, for bare tre uker siden, og oppleve at alt falt på plass. Det var akkurat som et jernteppe, at man etter lang tid får svaret i fanget, og hvor man får #denfølelsen.

Vokalistene utgjør en stor del av skiva, som vanlig. Med for oss nasjonale helter som Nils fra Pagans og Michael fra Circus Maximus, er det jo ekstra gøy. I tillegg snakker vi et knippe fantastiske vokalister, til om meg den ikke så veldig bra (etter min smak) Blind Guardian-vokalisten setter sitt preg på denne skiva med positivt fortegn. Damene, Simone og Floor, leverer flotte innspill, og alt på toppen av svulstige, melodiøse og pompøse musikalske stykker osm virkelig er noe for se selv. Og ikke minst Russell Allen

Ikke noe nytt fra karen, men mer av det som fungerer så bra.

Fra en syver i starten, endte jeg opp med:

8,5/10

Tracklist:

Cd II:

  1. The day that the world breaks down
  2. Sea of machines
  3. Everybody dies
  4. Star of sirrah 
  5. All that was
  6. Run! apocalypse! run!
  7. Condemned to live

Cd II:

  1. Aquatic race
  2. The dream dissolves
  3. Deathcry of a race
  4. Into the ocean
  5. Bay of dreams 
  6. Planet y is alive!
  7. The source will flow
  8. Journey to forever
  9. The human compulsion
  10. March of the machines