181122 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

Avast, skremmende og stemningsfult

av yngve

Avast 18Bandet kom med en skive for ikke så lenge siden, som jeg anmeldte og ga en kurant poengsum. Jeg liker extreme band, spesielt om de er stemningsfulle. Og ikke er type uff og argh i imaget. Avast virker å være et band som fokuserer mye på musikken, og da er jeg med. Jeg fikk bassist og vokalist Hans Olaf på motsatt side av det virtuelle bordet, og her er hva vi kom i mål med.

Les anmeldelsen av 'Mother Culture' HER . Jeg skrev blant annet at skiva er "... en berg- og dalbane med følelser, smerte og noe som skaper en form for monoton hypnose." Til info har jeg alltid vært eller blitt alene i stua når denne ble spilt, av en eller annen grunn ;).

"Dere har eksistert under navnet Avast i en tid, når var det det hele startet?

"Det hele startet tidlig 2015. Vi var rimelig vaklende en stund når det kom til bandnavn, men mot slutten av det året bestemte vi oss for Avast."

Og jeg vet det er en litt annen grunnmur hos dere, at dere ikke har vært innom svartmetallen før? Stemmer det? Og hvor kommer dere fra, fra hvilke band?

"I dag er det ikke noe nytt at band blander en haug av sjangere, så det er nok en liten dråpe svartmetall i våre andre prosjekter. Men ja, det stemmer at vi ikke kommer fra svartmetallen da samtlige medlemmer kommer fra punk- og hardcoreverdenen. Lista over tidligere band er alt for lang og kjedelig, men det kan nevnes at både Trond (gitarist) og jeg spiller i Agenda fra Stavanger. Ørjan (gitarist) spiller i NAG fra Stavanger, og Stian (trommer) spiller i Lik fra Haugesund. Disse tre bandene er mer eller mindre aktive ennå.

Det er en flott stemning på skiva, og det er ikke gitt at alle fikser å skru dette. Hvem, hvor og i hvor stor grad hadde dere med referanser for å oppnå lydbildet?

"Takk for det. Vi er så heldige at bandmedlem Ørjan (tidligere trommis, som nå spiller gitar) eren glimrende studiotekniker. Han tok kontrollen på lyden på skiva fra første stund uten at vi andre blanda oss noe særlig inn i den biten. Vi visste hva han var god for og stolte på ham. Jeg kan ikke påstå at vi ga ham særlig med referanser for at vi skulle oppnå et bestemt lydbilde.

Stilen er blackgazen, blandingen av shoegaze og black metal, en sjanger som i de senere årene har blitt ganske populær, men ikke veldig. Hvordan er det for Avast? Føler dere at dere befinner dere i en smal sjanger? Eller tar jeg feil, og at det er stor etterspørsel og mange potensielle jobber å få?

"Blackgaze, post-black, atmoblack… Sjangerbegrepene er musikknerdens store samtaleemne. Uansett hva man kaller vår musikk, er det nok ikke den største sjangeren her til lands. Dette blir jo bare synsing, men det kan jo tenkes at svartmetalldisiplene fra svartmetallens hjemland helst skal ha svartmetallen sin trve. Samtidig ser vi jo at band som Deafheaven trekker godt med folk når de spiller i Oslo, som igjen taler mot første påstand.

Derimot er nok det bandet unntaket fra regelen, og vi føler oss uansett i en ganske smal sjanger, ja. Antall norske band som driver med det du kaller blackgaze kan sikkert telles på én hånd, og da er det ikke mange av fingrene du bruker der heller.

Vi får sånn passe med jobber. Noen, som for eksempel Inferno, var relativt raskt på banen og booka oss til neste års utgave av festivalen, mens andre festivaler innen segmentet ikke svarer på forespørsler i det hele tatt. Det er garantert en sjanger som det er mange delte meninger om innad i metallverdenen, noe som gjør det litt ekstra morsomt å drive med."

Bandbilde, fotograf: Katharina Ueland

Avast 18 Katharina UelandHvor er bandet på prioriteringsskalaen da? I livet? Er bandet hobby, all in eller en kombinasjon, hvor jobb og kanskje familie spiller inn?

Flere musikere gjennom tidene har ofte påpekt forskjellen mellom hobby og lidenskap for å pynte på sitt svar på det spørsmålet du stiller her. Men jeg har 100 % jobb utenom, og dermed er musikken jeg driver med per definisjon en hobby.

Det er nok litt varierende innad i Avast om det er familie som spiller inn, men alle har jobb utenom, noen har barn, noen har husdyr og noen har huslån. Skulle vi plutselig pakka sekken og reist sju måneder på turné, hadde nok noen reagert, vil jeg tro. Men samtidig må det jo påpekes at det ikke bare er på grunn av disse faktorene at bandet ikke er en jobb. Først må man jo faktisk klare å bli så store at man kan leve av bandet, og det er ikke gjort på en-to-tre for de fleste. Jeg har alltid hatt den innstillingen at jeg tar steg for steg. Jeg prioriterer det som gir meg glede i livet og det som gir meg husly og mat, og så får vi se hvor veien går derfra.

Tekstene myste jeg gjennom, noe var lett å tolke mot det jeg leste om dere, at fokuset var på miljø og sosiale temaer – mens noe var litt mer diffust. Hvor viktig er tekstene? Budskapet? Og er det litt at dere bruker musikken for å fortelle noe? Eller er det musikken som sitter i førersetet?

"Musikken sitter i førersetet, men samtidig har den delen av bandet som står bak det lyriske, Trond og meg, en stor interesse for det man med en fellesbetegnelse kan kalle ideologi. Dermed er det umulig å unngå at tekster blir prega av dette.

Vi kommer som sagt fra  punken, hvor tekstene ofte er ideologisk prega, og dette har vi tatt med oss inn i Avast.

Samtidig vil vi ikke at miljø, og eventuelt andre temaer tekstene våre handler om, skal være hovedfokuset når folk hører musikken vår. Da hadde vi heller starta et politisk parti eller en organisasjon. Vi vil først og fremst at folk skal like musikken, så får budskapet være en
bonus for de som finner slikt interessant."

Tittelen, Mother Culture, hva legger dere i den? Den er jo ikke nødvendigvis åpenbar å tolke.

"Mother Culture er et begrep vi har tatt fra Ishmael, som er boka tekstene på skiva er basert på. Mother Culture er i denne boka en fellesbetegnelse for alle påvirkninger vi utsettes i enhver kultur hvor det er viktig at vi faller inn i et felles tankesett for å sikre denne kulturens framtid. Begrepet er i boka brukt i feminin forstand - moder kultur - som lærer oss opp fra tidlig alder, som en mor ville gjort med sitt barn. Men i stedet for å lære oss hvordan vi overlever, lærer denne moren oss opp til å tro at det vi er den eneste arten som har rett til å
bo på denne kloden, og at vi kan gjøre hva vi vil med den."

Hva skjer når det gjelder livebiten? Spiller dere mye ute? Og hva slags feedback har dere fått så langt? Dette er jo musikk som er litt antisosialt på skive, musikk som krever at du nesten lukker for ytre greier når skiva går, så for et publikum i en livesetting kan det være en spesiell opplevelse.

"Om vi spiller mye eller lite, er vel en definisjonssak. Vi spiller akkurat passe i forhold til hva vi ønsker. De første to årene var vi på en utenlandsturné i nesten to uker, og spilte et parkonserter i Oslo og et par på hjemmebane. Deretter gikk vi i studio for å gjøre ferdig skiva,
og det er bare få måneder siden vi gikk gjennom en omstillingsprosess der vår første trommis, Ørjan, overleverte trommestikkene til et nytt medlem, Stian, mens Ørjan tok gitar nummer to. Vi har, etter at Stian ble øvet inn, spilt tre konserter, og det står vel en fire-fem konserter på planen det neste halve året.

Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger når vi spiller live. Det er nesten større kontraster mellom de rolige og melodiøse partiene og de harde og brutale partiene når man har bandet foran seg. Derfor går tilbakemeldingene ofte på at vi vekker sterke følelser hos de som ser oss live, noe som er hyggelig å høre."

Hm, nå ble man nysgjerrig på å se dere på en scene ;).

Stavanger, kanskje ikke byen jeg hadde gjettet på at dere kom fra, der er det jo mye goth (var) og core. Hvordan er miljøet for denne typen metal i oljehovedstaden?

"Miljøet for noen typer metall, med unntak av to-tre band, er vel relativt lite her i byen. Tre av oss i Avast er med i Siloen Booking, som gjennom en årrekke har satt opp konserter og festivaler innen det folk flest kaller hard musikk, med Tunghørtfestivalen som det største årlige arrangementet. Og man kan trygt si at vi jobber i motbakke. Folk sitter stort sett hjemme og sutrer over hvor dårlig tilbudet er, utenom når det ene favorittbandet deres spiller. Her høres jeg veldig negativ ut. Beklager det, men det er realiteten dessverre. Det er vel med god grunn mange metalband legger turnéruta si utenom Stavanger.

Inspirasjonskilder, hva snakker vi om her? Og lytter dere mye på denne formen for musikk i hverdagen?

"Her er det så mange forskjellige sjangre og band som gjennom årene har inspirert oss og formet oss til de musikerne vi er i dag at det blir veldig nerding å ramse opp alt. Vi hører på en salig blanding av black metal, post-metal, post-rock, crust, hardcore og punk. Og alt dette er nok fast å høre på stereoanleggene våre i hverdagen, ja."

Hvordan ser framtiden ut, så langt dere har planlagt? Er det allerede nytt materiale i sfæren på lokalet? Kanskje turne?

"Trond og Ørjan har begynt å lage nytt materiale. Foreløpig er det noen låter som er pre-produsert i deres egne huler, men om ikke alt for lenge begynner jeg nok å legge litt vokal på dem før vi øver på dem som band. Drømmen er være klar til et nytt studio-opphold til neste
vinter.

Det er ingen lengre turnéer planlagt ennå. Vi skal en tur nordover i landet på nyåret, før det blir Danmark og Inferno i påsken, og kanskje et par festivaljobber i sommer. Kanskje vi prøver oss på en liten utenlandsturné til høsten eller neste vinter, men først og fremst vil vi se om den fanbasen vi bygger nå med nytt album gir oss grunnlag nok til å reise på en ok turné i utlandet. Etter fem-seks utenlandsturnéer med forskjellige band gjennom tidene har jeg og noen av de andre i bandet lært litt om hvordan ting fungerer. Så vi får se."

Da var vi litt bedre kjent med dere, Avast, tusen takk for at dere tok dere tid til å stoppe innom Heavymetal.no :). Om dere har noen dere vil takke, noen som har gjort livet surt for dere, alt er lov her (innen norsk lov). Og kanskje linker/hva folk kan få fatt i om de vil:

"Vi må alltid takke verdens beste plateselskap, Dark Essence Records. Makan til gjeng! Vi er evig takknemlige for at de trodde på oss, samt arbeidet de gjør for oss. Takk til deg og Heavymetal.no for å vise interesse for oss, og sist men ikke minst: Takk til alle dere som hører på musikken vår, kommer på konserter og deler oss med likesinnede. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlige vi er for den tilbakemeldingen vi har fått siden vi slapp Mother  Culture. Vi hadde aldri trodd at vi skulle få så mange flotte ord skrevet om vår musikk."

Avast@www