Aspherium "The Embers Of Eternity"

Publisert onsdag 18. sep, 2019

av yngve

Selskap: Private

Release: 23. 09.19

Vi burde merke noen skiver 'godt norsk'.

Forgjengeren, The Fall Of Therenia, befestet seg som et monster - der debuten ikke klarte å fange det de ville fortelle heeeelt, var denne andreskiva rett og slett et manifest som fortsatt står seg dritbra.

Aspherium@Facebook

Det som er så spesielt med Aspherium er at musikken gror så sakte på deg at det er som en betennelse. Først merker man et lite stikk, dagen etter er det litt varmt, etter en uke er det godt synlig, og så er hele systemet rammet. Og det på en god måte, som når man klør på et myggstikk.

I den senere tiden har låtene åpnet seg. Jeg har sykluser med lytting på slike skiver, skiver jeg jobber mer med enn de fleste andre. Jeg har et par uker på jevn flyt, så går jeg inn i en pause, for å ta fram låtene og se hva som har skjedd. Har notatene fortsatt den samme tyngden? Har noe endret seg? Er levetiden, det man klarer å få oversikt på innen lytteperioden, hørbar/synlig? Aspherium har, i motsetning til (dessverre) de fleste andre, foret meg med musikken i god tid før release. Jeg har vært bortskjemt med måneder sammen med The Embers Of Eternity, og nå er jeg der at jeg føler en stillstand. Det jeg nå har kommet fram til føler jeg er der jeg kommer til å være. Den følelsen er det ikke ofte jeg opplever i disse dager.

Denne nye skiva er kanskje hakket mildere enn den forrige, de har endret noe i oppskriften sin. Ikke vannet ut, men vippet flere ingredienser i gryta. Man merker innflytelsen til band som Gojira og Opeth sterkt, siste der var også brukt i forbindelse med Therenia-albumet. Det er en nydelig overflate på det hele, for selv om det er hardt har de klart å legge et behagelig slør over alt. Det gjelder både musikken og lyden.

For et eksempel på dette litt milde, i kontrast med det brutale, sjekk rett over minuttet på Echoes Of A Lost World. Her, og på hele skiva, hører man hvor bra growlen er. Vokalmessig er det flere varianter; den dype growlen, den semirøffe, og den rene. Styrken til bandet ligger egentlig jevnt fordelt på alle bestanddelene, og med det er Aspherium et band, en force, en samlet kraft. Jeg tror mye av hemmeligheten ligger her. De jobber som band, de arbeider mye med låtene, fram og tilbake for å finne det optimale, for så å feste det på tape med en flott produksjon. Totalpakke altså, kanskje er Aspeherium musikkens svar på Kill Bill-filmene?

Det instrumentale er kløktig lagt, veldig sjelden stikker enkeltinstrumenter seg ut, låtene får all oppmerksomhet. Det å lage musikk hvor låtene og ikke musikerne trekker oppmerksomhet er ikke lett. Dette har de garantert jobbet mye med.

Jeg omfavner alltid skivene, og elsker når det dunster helhet av et produkt. At man ikke favoriserer, at man kan lytte og like alt, det er ingen svake partier, aldri noe man vil spole over. Jeg vil tro dette er et kompliment bandet vil sette pris på, for musikere legger mye i rekkefølge og tematikk, oppbygging av et album. I dag shuffles alt, random play, singler, mange har ikke tålmodigheten til å jobbe inn et helt album. Ved å gjøre dette får man øyeblikk som når man følger med og koser seg, og blir høvla ned av The Beckoning Spire. Det får man bare av å lytte i sin helhet.

Aspherium er et extremmetalband, men de har musikk som har en appell også utenfor disse gjerdene. Derfor er det ingen vits i å ikke ha et åpent sinn og sjekke ut hva gjengen har bedrevet tiden med.

Jeg ønsker så sårt at slike band skal få den oppmerksomheten de fortjener, i jungelen av alle disse mediokre banda som stiller med kontrakter på store selskaper og fyller opp verden med overflødige skiver. Som tilfelle er innen filmbransjen er det stort fokus på etablerte artister, eller nye artister som låter som mange andre. At denne eller den forrige ikke har blitt snappet opp er rart.

Etter kraftig mange runder med The Embers Of Eternity er det ingenting som taler for at den ikke står opp mot Therenia, faktisk går de fint hånd i hånd. Karakteren må bli den samme, denne er også sterk så det holder.

9/10

Tracklist: