Arch Enemy "Deceivers"

Publisert tirsdag 11. okt, 2022

av yngve

Arch Enemy 22 Selskap: Century Media

Release: 12.08.22

Ok, det ble litt på overtid med anmeldelsen, men jeg tror ikke noen tar skade av det.

Fansen har kjøpt, fansen har likt, og fansen har garantert hanket inn noen av formatene Century Media presenterer:

Ltd. Deluxe 2LP + CD Artbook:

Hand-numbered limited edition with noble hot foil stamping
LP1: multi-colored vinyl (each design is unique)
LP2: picture vinyl with two bonus tracks & zoetrope effect
CD: album + two bonus tracks
12" Artbook with 36-pages booklet incl. liner-notes and art print

Ltd. Deluxe CD Box Set:

DVD-sized clamshell box with noble hot foil stamping
CD in eco-friendly packaging with two bonus tracks
32-page DIN A5 booklet incl. liner-notes
Tote Bag
Metal Pin

Ltd. Black & colored 180g LP incl. 8-page booklet + Obi-Strip
Special Edition CD eco-friendly packaging incl. 16-page booklet
Digital versjon

For meg er det litt uforståelig at bandet klarer å holde folk såpass engasjerte, og for meg som har hørt det meste som har kommet fra bandet siden starten, er det også litt rart med tanke på at de ikke gjør stort mer enn å levere en form for blåkopi av det de har gjort før. Men som med mange band kan man slippe unna med det, ikke fornye seg, bare gjøre som for ex Hammerfall og ikke bevege seg stort.

For å oppsummere; det er kanonbra lyd (litt for pompøs for min del), Alissa leverer slik hun alltid har gjort, melodier og riff går stort sett i opptråkkede spor, rytmikken er litt forutsigbar... det er med andre ord, for meg, nok et album fra Arch Enemy. Er du der og aksepterer der de er, hva de driver på med, da har du faktisk en god del snacks å fordøye.

Arch Enemy@Facebook

Jeg har hørt noe på denne nå, og det som slo meg litt var at ingen av låtene hadde de voldsomme hooksa jeg mener de burde ha hatt. Det er låter som stort sett kommer, gjør sitt fornødne, og forsvinner ut av sfæren uten å være noe jeg nynner på eller husker. Det kommer nok an på hvor mye man hører på et slikt album, jeg er også litt utenfor målgruppen muligens.

Det er ikke at dette er dårlig, men jeg har ikke så lett for å isolere en skive som dette, å ikke sammenligne med tidligere utgivelser. Det er litt vanskelig å ikke gå litt lei, og det er ikke så lett å være entusiastisk. Hadde dette vært førsteskiva til bandet, eller ihvertfall til Alissa, hadde det kanskje vært motsatt, men jeg har en tanke på at noe av det forrige hun har gjort med bandet er mer spennende. Det er så mange ganger man kan ha en vokalist som eyecandy, for Alissa gjør seg bra på videoer og bilder, og det er så mange ganger man kan ha feite riff med grom lyd, og de stort sett typiske gitarmelodiene.

Enkelte låter har en friskere tilnærming enn mye av det forrige materialet, det skal de ha, så på en måte er deler av Deceivers litt fram. Handshake var en av disse litt forfriskende skuddene, og der benyttes ren vokal, det kledte bandet bra som en kontrast.