Selskap: Private

Release: 18.09.20

Italiensk gitarbasert progrock.

Dette flyter bra, det er musikk man lett kan bruke tid sammen med, gjerne som en form for meditasjon. 

Alfonso Corace@Facebook

"The music isn’t wedded to genre and explores atmospheric metal, rock and electronic music flavors which owe as much to Paradise Lost and Ghost as to Air and Daft Punk. The arrangements are direct but take time to weave in progressive elements and dynamic atmosphere."

Bruken av digitale hjelpemidler skinner gjennom, men produksjonen er samtidig varm og innbydende. Det er vakkert, stemningsfullt, og egentlig ikke så heavy - men det er mye som er metal uten at det nødvendigvis er så tydelig i lydbildet. Produksjonen er skrudd slik.

Gitaren er egentlig ikke så dominant som man skulle tro siden det er snakk om en soloskive fra en gitarist, men her er fokuset på å lage stemninger og driv, flyt og følelser. Alt pakket i en behagelig og digital atmosfære.

En skive man kan bruke som avslapning, eller som bakgrunn for gjøremål. Dette kan også fungere når man er ute og går tur, dette vil jeg tro kan roe ned om man har det på øret. 

Sjekk ut filene under, og kos deg :). Mye er instrumentalt, men det er vokalpartier som løfter dette. Favoritt ble Isolation, selv om det er låter som er bedre og svakere, og at hele skiva egentlig går litt i samme leia.

7/10

Tracklist:

1. Serenity
2. The End (feat. Giuseppe Orlando)
3. Isolation
4. Control (feat. Giuseppe Orlando)
5. Healing (feat. Elisabetta Marchetti)
6. Turning Clear
7. Primitive
8. Dream
9. Spring (feat. Maria Luisa Peliti)
10. People in Disguise