Selskap: Vinter Records

Release: 15.09.23

Fantastisk rart og engasjerende bråkerock.

Agabas@www

"In spite of their fairly short resume, Agabas have coined the term «deatjjazz» – an unforgiving fusion of the most intense and sporadic elements of the jazz world and the sheer weight of all that is metal. The most obvious unorthodoxy of their sound is the saxophone, dancing across the sea of riffs and blast beats, creating a unique expression."

Du skjønner umiddelbart at dette ikke er fire flate og enkle forklaringer. Vi snakker en ganske så habil gjeng med trøndere, som spiller supebra, og som faktisk lager låter innenfor disse merkverdige rammene som er tilgjengelige. Jepp, selv om de beveger seg overalt, er sangene lette å holde følge med. De er et resultat av at Meshuggah snek seg opp i senga til System Of A Down en fuktig natt, og hvor man etter litt utforskning fant ut at det var behov for en saksofon for å sprite det hele opp. Jeg personlig har saksofon som uff, men det fungerer bra her, stort sett. Det er jo hint til Shining, men Abagas er mer metal og groove.

De har også pieces som er fengende, man kan fort rope Abagas i låten med samme navn. Men du skal ha en åpning for noe av dette fra før, for det er ikke musikk for alle. Men spiller du gjennom skiva, og har sansen for band som ikke følger boka, er A Hate Supreme absolutt verdt å henge med. 

Vokalen er en blanding av en dypere growl, men ikke death metal, mer Cavalewra-ish, og en ropende extremmetalvariant. Kanskje er noe litt i gata til fyren i Meshuggah. Abagas' musikk er et stykka unna å være så maskinell, de er absolutt inspirert av svenskene uten at det låter helt slik, men enkelte steder synes jeg vokalen lå litt her. 

Jeg applauderer bandet, og om ikke skiva er for alle, eller at jeg har den på favorittplass, er bare det at de er slik, leverer slik og våger å være noe annerledes, verdt en tung klapp på skulderen. 

Denne skiva er helt klart på høyde med forgjengeren, som er anmeldt HER , karakteren er derfor helt lik. 

Fotnote med negativt fortegn for coveren av The Sun Always Shines On Tv, sikkert gøy for bandet og noen andre, men her ble det bare feil.

8/10

1. Megafon i et ekkokammer
2. Steg etter steg
3. Evneveik
4. Mitt liv til ingenting
5. Overstimulert
6. Det sorte hav
7. Agabas
8. Gutta
9. Din jævla sau