Oslo
18.05.06
Ren magi, ujevn Saga
Med kun en halv time til rådighet ble gjensynet med Magic Pie altfor kort. Bandet, som leverte fjorårets progressive atombombe, gjorde som vanlig en upåklagelig innstats.
Bandets bevisste omgang med prog-tradisjoner, flerstemt sang og episke melodilinjer slår aldri feil. Dette viste de til fulle gjennom
Motions of Desire
og
Changes,
som var de eneste sangene det ble plass til. Bandet fylte uten problemer den rollen de var satt inn i, og Norges fremste prog-håp skaffet seg nok noen nye tilhengere denne kvelden.
Saga har med sin ferske plate "Trust" vendt tilbake til det de kan best. Etter mye snodig på 90- og 00-tallet, og fra et band med en ekstremt ujevn katalog, er altså den velkjente formelen tilbake.
Denne konserten kunne rent lyd- og imagemessig vært et opptak fra 1986. Vel og bra, selv om de syntetiske trommene ble litt i overkant. Særlig under soloen, det er fortsatt kun Peart, Tatcher og et fåtall andre som har lov til slikt. Bandets sterkeste kort er utvilsomt vokalist Michael Sadler. Han gjorde en formidabel opptrden. Både vokalt og visuelt.
I´m OK
er best av de nye sangene. Og den funket da også til de grader i liveversjon.
The Flyer
og
Catwalk
var to andre høydepunkt. Trivelig ble det også da
Jim Gilmour
tro til med en vokal/piano-utgave av
Scratching the Surface.
Men innimellom alt dette ble det en del kjedelige sekvenser. På sitt beste var
Saga
brilliant. men de drar også på en del tomgods som burde gått i glemmeboken.
Bildet av
Magic Pie
er hentet fra bandets konsert på Smuget i fjor, 2005.
|
|
