Stavanger
10.10.05
Det var ikke mange som hadde karret seg til Metropolis i Stavanger denne fredagskvelden, men de som var der fikk en intens konsertopplevelse med to band som ga alt!
Ars Moriendi fra Østerrike var første band ut denne kvelden. De skulle egentlig ha spilt kvelden i forveien, men ble forhindret av hardt vær over kategatt og problemer med Color Lines båter. Til alt hell (for Ars Moriendi i hvertfall) avlyste
Ordrenekt
i siste liten,
Ordrenekt
skulle opprinnelig varmet opp for
Desspo.
Dermed var det duket for østeriksk death-thrash på
Metropolis.
Med knappe ti personer i salen fyrte de av, først med introen fra deres siste skive,
Dissimulated
- så bar det rett inn i
Endless Silent Sleep".
De fortsatte så med en del nytt materiale innimellom høydepunktene fra
Dissimulated.
For de av oss som liker skiva, kan jeg med glede konstatere at det nye materialet holder stilen, men er kanskje en anelse mer uptempo og litt mer frampå og aggressivt. Det lover i hvertfall godt, og jeg gleder meg til neste produkt fra gutta som etter planen skal foreligge rundt disse dager.
Live var gutta imponerende. Vokalist
Mich
tok styringa fra første stund og var høyt og lavt på en gang, nærmest som en hoppende hårdott. Men med 40 konserter i året, får han nok trimmet nakkemusklene til å tåle kjøret. Værre var det med publikum, som relativt tidlig i settet begynte å klage på såre nakkemuskler. Ikke at det så ut til å roe headbangingen nevneverdig. (Det er vanskelig å bare se på ordentlig metal!) Også bassisten lot seg rive med, mens gitaristen og trommisen ble litt mer anonyme. Musikalsk ligger de i et midtempo, groovy sjikt noe mellom death og thrash metal. Eller
Fucking Thrash Metal,
som de kaller det selv.
Etter en kort lydprøve og røykepause, satte Desspo i gang. Dette var mitt første møte med bandet, og jeg var rimelig spent på hva de hadde å komme med etter mye positiv omtale bl.a. på Heavymetal.no. Og Desspo skuffet ikke!
Publikum hadde ikke formert seg siden
Ars Moriendi
starta, men heller ikke
Desspo
så ut til å lette på trykket bare fordi det var skrint i brakka. Tvert i mot, da vokalist
Ulve
materialiserte seg på scenen i flosshatt og dressjakke, var det bare å svinge i gang nakkemusklene igjen. I løpet av settet ble de fleste av låtene fra bandets siste demo ("Obscured by metal" - 2004) fremført, men de fikk også plass til en del nytt materiale, bl.a. en helt ny låt som jeg desverre ikke husker navnet på.
Musikalsk ligger de mer i sjiktet mellom heavy og thrash-metal, med fokus på fengende riff og vokallinjer. Jeg fikk assosiasjoner både til
Danzig og Nuclear Assault
under konserten, men de har absolutt funnet en stil som de kan kalle sin egen. Live imponerer spesielt vokalisten med et scenetekke som man stort sett kun finner hos større band. Også her er det bassisten som er mest med av resten av gjengen. Gitaristene blir litt stillestående, men leverer til gjengjeld kremriff på kremriff.
Kort oppsummert, så leverte begge banda en intens konsertopplevelse på tross av elendig oppmøte. Hvis du får sjansen til å se noen av dem i nærheten av deg, nøl ikke, gå og se dem! Dette var metal med stor
M
og svette armhuler fra ende til annen!
Harald Eilertsen
|
|
