Oslo
22.02.10
Sted: Gamla
Metal Night på Gamla er et nytt arrangement, dratt i gang av initiativtagere fra bandene som skulle spille, så vidt jeg forsto, og det hviskes allerede i krokene om å gjøre det til en årlig tradisjon. Slettes ikke en dum tanke...
Bandene på plakaten denne dagen var
Lotus, Acelsia
og
Where Angels Fall
(som du sikkert har skjønt, dersom du ikke hoppet direkte til ingressen, men faktisk leste overskriften), tre band som har noe til felles, nemlig kvinnevokal. Det er ikke dermed sagt at det var tre like band, men premissene, og med de sammenligningsgrunnlaget, var på en måte satt. Så, man trakk på seg kilten, fylte pungen (den man har penger i) for innkjøp av lesk, og hev seg på bussen i retning Tigerstad.
Det var jeg tydeligvis ikke alene om.... Lotus hadde med seg en liten hærskare av lojale fans,
noe som ble tydelig når man så hvor mange som befant seg i lokalet allerede før de gikk på scenen. Jeg har sett bandet før, og var på forhånd lovet ca 40 minutter musikk, så jeg benket meg bakerst, med alle forutsetninger for god sikt og fine lytteforhold, siden jeg tross alt sto rett foran mixepulten.
Rett over klokken 22 begynte liflige orgeltoner å smyge seg ut av høyttalerne, som parret med gjenkjennende hyl fra fansen, vitnet om at bandet var i ferd med å skulle bergta Oslo-folket. Det første som slo meg var at det ville bli spennende å se om endringene i besetning (bandet har bla mistet en fiolin-/felespiller og byttet trommis), ville ha noe å si for opplevelsen av
Lotus
live. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savnet noe...
Lyden var tung og massiv, faktisk til tider nesten for massiv. Ikke ofte jeg sier dette, men... Jeg lurer faktisk på om ikke bassen rett og slett var for høy, og således snek til seg mye av oppmerksomheten. Dog... Siden det er så sjelden det skjer, synes jeg nesten vi får unne en stakkars bassist akkurat det! Mens man så er inne på den konstruktive kritikken, kan det jo også nevnes at
Lotus
opererer med tidvis ganske så komplekse arrangement, noe som gjør at det snubler litt her og der. Om det skyldes manglende live-erfaring, nye besetningsmedlemmer, eller bare dårlig scenelyd/lytting, vites ikke. Videre kan det også nevnes at gitaristen som synger clean, fullstendig drukner i musikken. Jeg har tidligere kritisert bandets hovedvokalist for å være for anonym og stillfaren, noe som var meget bedre på denne konserten. Her kom hun fint til sin rett, og var på langt nær mer overbevisende enn tidligere, så kanskje hun kan jobbe litt sammen med før nevnte gitarist og lokke ham mer ut av skallet sitt? For det lille jeg har hørt av vokalen hans låter veldig lovende.
Når det er sagt, kan man jo slutte med å konstantere at
Lotus
denne kvelden var et særdeles trivelig bekjentskap. De viser sann spilleglede, er (kanskje i forhold til genren merkelig) lystige og kommuniserer fint med publikum, både i og mellom låtene, og er i ferd med bli ett tett og samspilt band. Litt rusk er det som sagt i maskineriet, ett lite fnugg av støv hist og her, men absolutt godt gjennomført.
Liker du band som
Theatre of Tragedy, Tristania, Trail of Tears,
har en forkjærlighet for
Edgar Allen Poe
og andre gotiske fritidssysler, er det ingen grunn til at du ikke skulle trives, godt, i selskap med
Lotus.
Acelsia er ett band jeg stiftet bekjentskap med da de fremførte to låter på ett kurs i regi av øvingshotellet i Oslo.
Bandet virket proffe, og var særdeles trivelige folk, som villig gav fra seg kontaktinfo og demo-cd, som falt godt i smak. Derfor var jeg ganske spent på å sjekke ut mer av
Acelsia,
og ikke minst se de på en ordentlig scene. Jeg skulle bli så langt fra skuffet som det går an å bli... Faktisk måtte jeg etter ganske kort tid bare legge vekk notatblokken, siden jeg uansett ikke skrev noe særlig i den, men bare nøt det bandet hadde å by på!
For de av dere som ikke kjenner
Acelsia,
så kommer en kjapp innføring her, vi snakker:
Hardtslående
Fokusert
Samspilt
Kløktige arrangementsvalg
Klokkeklar vokal
Bandet formelig øser over av spilleglede, og beveger seg like lett gjennom tung, kjapp metall, via rolige, sårbare partier til stadionrock-tendenser. Alt blandes til en cocktail som virker like naturlig som sollys, og vitner om utøvere på høyt teknisk nivå. Bandet hører etter min mening allerede hjemme på langt større scener, og må, helt seriøst være ett av de beste innen genren. Jeg hadde opprinnelig tenkt å si det beste usignede, men...spør du meg, gjør de en bedre jobb enn mange som har label-kroner i ryggen allerede.
Acelsia
drar tankene mot
The Gathering, Opeth, Björk, Tiamat, Pink Floyd,
and then some... Helt klart kveldens høydepunkt!
Så.... Kunne hovedbandet nå bli noe annet enn en liten nedtur? Ja, faktisk kunne de det!
Tidligere har jeg aldri helt blitt fortrolige med
Where Angels Fall.
Jeg synes de har hatt drøssevis med kule elementer. Allikevel er det som om de ikke har fått satt de sammen riktig... Eller.... Altfor riktig! Det er nok der skoen trykker som mest, for der
Acelsia
våger å sprenger genrebegrensningene til himmels, virker det som om
WAF
er lenket til jorden. I tillegg har jeg aldri klart å være enig med de som skryter av vokalisten, til det synes jeg antallet feilskjær og sidespor har vitnet om for høye ambisjoner i forhold til evnen, så...
Colour me surprised når det viste seg at vokalen innfridde skikkelig denne kvelden. Hmmm.... Guess ambition ain't such a bad thing, unless possessed by donkeys! ;-) Det har uten tvil skjedd ting i
Where Angels Fall.
Jo visst har det vært endringer i besetningen her også,
ny
trommis og
ny
bassist er kommet til, og han som før trakterte de tykke fine strengene, har begått kardinalsynden å bytte de ut med tynnere (les: gamle bassisten er nå ny gitarist), men det kan tilgis, for utvidelsen med en gitar til, var ikke direkte ueffen! Når man da også tar med at vokalen satt denne kvelden, tok jeg meg i å kose meg store deler av WAF-settet også...
Men kvelden tilhørte
Acelsia,
uten tvil!
PS: Jeg vet at mange av dere sikkert sitter og lager skjeggete voodoo-dukker, brenner bål og forbanner navnet mitt nå, og til dere vil jeg bare si; Det er helt greit å være WAF-fan, for all del, bandet skal snart ut på turné med
ToT,
så de gjør tydeligvis mye riktig, det er bare det, i mine øyne, er det det som er problemet!
Hmmmm.... Hva er denne stikkende smerten jeg kjenner i....
Tekst: Mariuuz
Bilde: Acelsia
|
|
