|
|
Peaceville/TUBA
(20.05.09)
Dette bandet har også denne gangen levert en perle, men perlen skinner ikke like bra som forgjengeren. Uansett er Madder Mortem et band jeg setter så stor pris på, at jeg ikke enser det som skjer fra skive til skive så mye, men gaper over
konseptet
Madder Mortem og fordøyer produktene de skaper.
At de sliter med å følge opp
Deadlands, All Flesh Is Grass
og
Desiderata
er helt og holdent bandets egen feil. Det de i motsetning til mange andre slipper, er å bekymre seg for kvalitetstap. For selv om jeg i skrivende stund faller bedre for et par av de tidligere cd'ene, er det ikke noe som tilsier at
Eight Ways
er svak, dårlig eller på noen måte mindre spennende enn sine diskografi-kollegaer.
Eight Ways
er en helstøpt skive som vokser litt for hver runde, så med tanke på hvor lenge jeg har hørt på de andre, er det sikkert kun snakk om noen måneder før jeg er inne i margen her også.
Det som har skjedd med gjengen nå, er at de tar flere sjanser. I
Madder Mortems
tilfelle er det å ta
mindre
sjanser. Med det mener jeg å koke
ned
arrangementene, å la låtene leve på tynnere kaffe, å la de leve med litt mindre kjøtt. På
Eight Ways
er det dette som står igjen som hovedfølelsen min, og det at vokalen til
Agnete
har fått en liten økning i boltreplassen når det gjelder tildelt plass i produksjon. Ikke mye, men nok til at jeg på et par spor slår hendene sammen og håper også bandet i framtiden forenkler en låt eller to, og lar kvinnen med Norges råeste stemme bære hovedparten. Bare sjekk vrien vi får på stemmen i
A Different kind Of Hell!
Stunning!
Det er mye MM-essens her, så om du er kjent med bandet fra før, vil jeg tro du får ønsket ditt oppfylt. Det er utfordrende, kanskje ikke så mye som jeg hadde forventet, men nok til at albumet godt kan snurre både ti og femten ganger på et par ukers tid. Og etter så mange runder er jeg fortsatt sugen på å høre mer, for å finne ut hva som helt sikkert finnes der inne. Musikken til
Madder Mortem
er konge (ops, dronning:), så man bare vet at det må letes, fordøyes og at man til slutt finner gullet. Men jeg er ikke så naiv at om jeg
ikke
hadde gravd fram en forståelse og elsk til
Eight Ways
etter flere omganger i høyet, at jeg hadde unnskyldt gjengen. Det er mer snakk om å smake en bit av kaka, og få mer og mer, helt til du er mett. Alle skivene de har disket opp med opp til nå, har jeg fortsatt til gode å bli
ferdig
med, og det er en gave!
At
Desiderata
fikk 9,9/10, og troner ganske bra ennå, gjør at jeg trekker ned ett poeng på denne ferske. Om
Eight Ways
holder seg, vokser eller minsker i verdi etter en tid, er jo umulig å si, men for min del vil det nok bare bli nok en seier og nok et album jeg bare må bestille fullversjon av.
At de er booket til årets
Southern Discomfort
ruler! Flere av mine Madder-favoritter har blitt skapt ved å se de live, så ja, det dreier seg om en helhetspakke. Fete folk, fett band, utrolig bra live, kule skiver...rar dialekt.
Vel, det var vel ikke store sjokket at jeg roser denne banden, men som dere ser er jeg ikke helt blind heller, og lar mine kritiske sanser jobbe på høygir. Kanskje mer i tilfeller som dette enn andre, for fallhøyden er stor når man er blant yndlingsartistene til en person.
Jeg vil avslutte med å ydmykt takke for tiden bandet har brukt i studio for å gi oss av sine musikalitet, sine evner til å lage spennende, atmosfæriske låter og å utfordre, gå ved siden av mainstream’en...nevneverdig er også at produksjonen er et par kraftige hakk bedre nå enn sist.
Og akkurat når jeg skulle slå av pc’n, dundret den deilige
When Dream And Day Collide
ut i rommet og minnet meg på hvor god
Agnete
faktisk er. Med innsatsen på de rolige bitene fikk hun meg nesten i knestående. Makan, man blir jo nesten forelsket i henne. Og de lyse partiene på
The Flesh, The Blood And The Man?
Fyttikatta...hvordan hun klatrer opp på riffene og leker seg samtidig som hun forsterker låten. Mulig en liten ripoff på
Kate Bush
i låten, men det må vel være lov?
9/10
Tracklist:
1. Formaldehyde
2. The Little Things
3. Armour
4. Resolution
5. A Different Kind Of Hell
6. The Riddle Wants To Be
7. Where Dream and Day Collide
8. The Flesh, The Blood and The Man
9. Get That Monster Out Of Here
10. Life, Lust and Liberty
11. All I Know
12. The Eighth Wave
Madder Mortem
Madder Mortem@Myspace
Peaceville
Tuba
|
|
