Season of Mist/INDIE DISTRIBUTION
(30.01.09)
Full tittel: "On Rituals and Correspondence in Constructed Realities"
Ferden frem mot debutalbumet til disse framifrå finnene har tatt dem tolv år, og det som startet opp som en doom/fusion kombo med to bassister, har utviklet seg til å bli noe helt annet, nærmere bestemt et Gothic Metal-band med noget attåt.
To fellestrekk er det fortsatt dog: fraværet av gitarer og bassduoen, som håndterer alt fra fire- til tolvstrengsvarianter av dette vidunderlige og lavfrekvente instrumentet.
Det skinner nødvendigvis igjennom at musikeren i bandet har noen år på baken, for her er det ingenting som låter helt tilfeldig eller som gir inntrykk av å være skrudd sammen av ubevisste hoder. Nei, å skulle si noen annet enn at dette er ført av en stødig penn og en nennsom hånd ville rett og slett være tåpelig.
Det nevnes i presseskrivet at albumet sees på som litt av et avantgardistisk monster, som det er en viss sannhetsgestalt i, men så fryktelig utfordrende eller vanskelig tilgjengelig er det ikke. Når det er sagt er det ikke fritt for at tankene vandrer i retningen av et annet relativt nytt band, frontet av en kvinnelig vokalist, nemlig britiske
To-Mera.
De er et adskillig mer virtoust og eksperimenteringslystent band enn
Cantata Sangui,
men finnene har altså litt av den samme mentaliteten og ønsket om å tenke utenfor boksen som dem.
Som sagt, det er to bassister, men ingen gitarist. Bare det åpner jo for et annerledes lydbilde, men det låter ikke så uvant som man kunne komme til å tro. Faktum er at den ene bassen i stor grad har tatt på seg rollen til en grunnvollsristende nedstemt gitar, og det pøses på med ekstrem vreng når det er behov for det. Det den andre bassisten bedriver fremkaller i større grad rykninger i smilemusklene og prestasjonene hans kan absolutt gjøre andre vordende bassister sjalu, hør bare på et platas beste spor,
The Seven Liers-in-Wait
for heftig funky traktering i ei ellers så streit gothic-låt!
Ellers er det store islett av symfoni og noen få elektroniske elementer er det også gjort rom for. Spesielt kult er det når de virkelig drar på med ekstreme partier som løser seg opp i et og annet progressivt løp, som igjen utvikler seg videre til for eksempel et avdempet og elektronika-basert parti. Kløktig og veloverveid komponering kalles det. Av den grunn finnes det også en del snop vandrende rundt i kulissene som det trengs noen gjennomlyttinger for å avsløre. Det bør legges til at hvis du er hyperallergisk mot mektig og dyp growling er neppe denne skiva ment for deg. Det er i hovedsak
Anna Pienimäki
som har den ledende rollen som bandets vokalist, men det mannlige bidraget spiller en markant birolle.
Låtmaterialet sånn generelt er ikke alltid like engasjerende og noe blir endog rent ut kjedelig, sammenlignet med den allerede nevnte
The Seven Liers-in-Wait
og den utrolige
Lazarus,
som utgjør platas to beste spor. Og satt opp mot disse to perlene innehar ikke resten av sporene like mye magi eller stråleglans, dessverre
(Broken Stars
er der nesten, men vaker til tider farlig nært Melodi Grand Prix i melodi og modulasjon).
I store trekk henvender
On Rituals and Correspondence in Constructed Realities
seg i like stor grad, om ikke større, til åpensinnede Gothic-fantaster, som til de som ønsker å innta øregodt med nye lukter, smaker og impulser. En prøvesmaking kan likevel vise seg å være lurt.
6/10
Tracklist:
1. In Half-Light
2. We'll Have it on Us
3. Exaltata
4. Broken Stars
5. For the Forgotten One
6. Fruitarians
7. The Seven Liers-in-Wait
8. Reality
9. No Longer in the Eyes of Alethia
10. Sidecast
11. Lazarus
12. De Profundis
Cantata Sangui
Cantata Sangui@Myspace
Season of Mist
Indie Distribution
|
