Epicus Records
(10.12.08)
Man er som vanlig spent når Gaia Epicus kommer med skive. Og siden Thomas har dratt inn såpass mange profilerte gjester, var det jo dette momentet i tillegg.
Tidligere har jeg kommentert vokalbruken, at herremannen kanskje skulle gjøre som jeg mener
Mustaine
burde ha gjort, å overlate synginga til en annen, da tror jeg bandet hadde hatt lettere for å komme seg over på bredere veier. Så, er det også denne gangen et aber at fyren har valgt å spytte i mikrofonen? Mjo, men til en viss grad har han funnet en balanse i miksen denne gangen, som får det hele til å fungere. Han er fortsatt ikke en sterk vokalist, men har funnet løsninger som duger bedre nå enn det noen gang har gjort tidligere.
Først mente jeg at trommene hadde blitt litt lite tilgodesett i miksen, men etter hvert som skiva skred framover, kom det fram at det var slik det måtte være. Og selv om det går i happy powermetal fortsatt, er det som på forgjengeren, en litt mørk tilnærming og en produksjon som bærer det hele bra og også her i en litt mørk sfære. Riffene til
Thomas
er, også som tidligere, like mye thrash som powermetal.
Vokalarrangementene er nok ikke helt fri for klisjeer, så forvent ikke den samme angrepsvinkelen fra meg som jeg hadde med riffene. Det blir mye intetsigende, selv om jeg var innom at det hadde forbedret seg siden sist. Tar man en instrumental som
The Wizards Return,
hører man potensialet om bandet hadde valgt seg en litt sterkere thrashfaktor. Eller hissig powermetal for den saks skyld.
På
You Are A Liar,
som kanskje handler om bandets fortid med plateselskaper?, legger vokalen et bra forsøk på melodier. Han klarer ikke helt å overbevise, men ideen er svært god.
Åpningsriffet på
The Savior
er snasne saker, det tar meg tilbake til da Helloween var Helloween og Kai Hansen var sjefen.
A Hero In All
ligger i et litt annet terreng, og framstår som en Accept-rocker. I hvert fall musikalsk. Her er også vokalen et ankepunkt, men som på
You Are A Liar
er det hint av en god ide på syngfronten.
Gaia Epicus
holder fortsatt fanen for melodisk kraftmetal høyt og nekter å inngå kompromiss. Bandet huser en overlevelsesekspert i
Thomas,
som booker og står i og finner spillesteder der ingen kunne tru nokon kunne bu. Summarum er min dom lik sist, og jeg vil tro at det er flere som er enig i at om bandet hadde trukket inn en sterkere vokalist, at
Gaia Epicus
fort hadde vært et bedre band. For riffene og talentet til både
Thomas
og
Ole
(trommer), er udiskutable.
Stikkord for
Damnation
er stahet, utrolig bra jobbing og planlegging når det gjelder cover, gjester, nettverk etc...dette er også gjengens sterkeste kort så langt, så utviklingen smyger seg i rikitig retning.
Kanskje synes du jeg ga en høy karakter med tanke på det jeg påpekte, men ser man bort fra om man liker sjangeren og vokalen eller ei, er dette godt gjennomarbeidet metal som ikke står tilbake for så mye. Skal jeg sette fingeren på noe ved musikken, er det at det meste er gjort før, men allikevel har de en vri på spesielt gitararbeidet som gjør at jeg ser potensiale.
7/10
Tracklist:
1. Damnation
2. Masters of the sea
3. Firestorm
4. The Wizard's return (instrumental)
5. You are a liar!
6. Cyborgs from hell
7. The saviour (will come)
8. A hero in all
9. Salvation is here
Gaia Epicus
Gaia Epicus@Myspace
Epicus Records
|
