Indie Recordings/INDIE DISTRIBUTION
(29.05.07)
Når dette leses skal skiva være tilgjengelig, og er du i nærheten av å ha en over snittet interesse for musikk, kan dette fungere som et hett tips.
En ting er sikkert,
In Vain
har gjort det til en ganske tøff oppgave for oss lyttere, for her får du låter som spenner fra med tung og mørk progressiv rock opp til extremiteter som får meg til å søke ly. Med sitt debutalbum,
The Latter Rain,
stiller Kristiansandsbandet (og ett av Norges absolutt mest spennende band for tiden) opp og forlanger å bli hørt.
The Latter Rain
følger opp bandets demoer bra, og selv om jeg ikke alltid er på link med alt av lyder og valg av arrangering, er det ikke lov til å overse det faktum at
In Vain
skinner. Det skinner til tider sterkt og man skal være temmelig ensporet og musikalsk nisjenerd for å ikke finne saker som smaker og kiler i ganen. Alt er ikke
meg
og alt er garantert ikke
deg.
Men ett eller annet bør du klare å spa ut av de 10 låtene som befinner seg på disken.
In Vain
er orginalt til et visst punkt. Grunnen til at jeg sier akkurat det er at de låter mye som inspirasjonskildene, som i seg selv er veldig originale. Ingenting slår og låter som
In the Woods, Opeth
eller
Solefald.
Når man hører mye på
The Latter Rain
er det tydelige trekk fra disse tre. Men på samme måte som
Opeth
trekker progressive elementer inn sammen med extremmetal, der hvor
Solefald
velger seg absurde (men velfungerende) partier i sitt univers og hvor
In the Woods
(lik Opeth) snek i progressive nabolag for å utvikle seg, har
In Vain
maktet å male et eget bilde. Uten å kverne for mye her, er vel saken at trioen av referanser nevnt over valgte seg inspirasjoner fra perioden(e) før, mens
In Vain
trekker disses utvikling et steg framover. Vi har en del av denne formen for band i Norge, selvtenkende og som ikke kommersielt sett har noe framtid. Man håper jo at flertallet av musikkjøperne svinger innom og prøver - men det skal en del til før
In Vain,
blant andre (Argh!! Ram Zet!!), kommer på lister og selger i bøtter og spann. Det er og blir musikk for spesielt interesserte og for oss som bruker tid på å komme inn i materien. For det er her mye av margen i bandet ligger, det man finner etter 5 og 6 runder. Når man har, som meg, kommet over svartmetal-vokalen (som ikke er hverken dårlig eller spesielt dominerende) og skjønt hvor omstendelig
The Latter Rain
må ha vært å komponere, gjennomføre og ferdigstille, tror jeg fort dette kan bli en favoritt.
For lite Hammond og innstikk av fele, slikt krydder kan det (nesten) ikke bli for mye av. Synthpartiene er funksjonelle og ligger bra som jevning, og dritbra cleanvokal! Hvor mye de har lagt på i studio vet jeg ikke, men det låter veldig bra av stemmene, stor og bra produksjon. Helhetlig hadde jeg kanskje ønsket meg litt tyngre lydbilde, men detaljert som det er, er det trolig en kløktig avgjørelse på det lydbildet som er valgt.
For spennvidden, stemningene, variasjonen, utforskingen, vågalheten og frekkheten ved å tørre, blir det tommelen opp. For meg som er vant til Solefalds geniale lydkollasj og Woods' organiske, utsvevende rock, er dette bare et supplement. For deg som ikke vaser rundt i denne dammen til hverdags, er
In Vain
kanskje et av de smarteste kjøpene i år. Mulig åpner det dører for deg, og kanskje får det deg til å innse at det å spille metal ikke bare handler om ensrettet nerderi og nisjerytteri.
Høydepunkter? Det var mange: Soloen på
I Wither,
hele
Octobers Monody,
flyten på og arrangeringen av
Their Spirits Ride With the Wind,
soloen på
The Titan
(som var utelatt på promoens trackliste), overtonene og den brutale dødsmetallen de slapp på
In The Midnight Hour
(kontrastfylt sak med spreke vokale cleanpartier som holder interessen konstant oppe) etc.etc...alle låter hadde et eller annet ved seg, og for min del var vel kun
I Total Triumf
som ikke falt helt i smak.
For meg var lytteprosessen ganske lett, selv om det å komme gjennom de første rundene var krevende. Resultatet er, med en litt objektiv synsvinkel, spennende og musikalsk kulinarisk. Smaksløkene ble bra utfordret og jeg endte opp med å like 9 av de ti sporene. Karakteren er da ganske åpenbar:
9/10
Tracklist:
1. The Latter Rain
2. In The Midnight Hour
3. Det rakner!
4. October's Monody
5. Their Spirits Ride With The Wind
6. I total triumf
7. The Titan
8. As I Wither
9. Morning Sun
10. Sorgenfri
In Vain@Myspace
Indie Recordings
Indie Distribution
|
