|
|
JH Communications
(2006)
Full tittel: "Last Man Standing"
Ex-Thuletrommis (N) Jens er nok en gang på banen, denne gangen var jeg ikke like engasjert som sist.
Når man legger til grunn at forgjengeren var den gjennomførte
Tales for Thule,
er det vel litt naturlig at
Jens
nå kanskje drar litt til siden av sin musikalske hyllest til sine tidligere bandkompiser.
Last Man Standing
er mye mer rocka på en folky måte. Og nå må du ikke tro at det handler om å dra tråder til
Steeley Span
og
Folque
når folkrock nevnes, det er mer snakk om en temmelig rolig form for låtsnekring uten de helt store bølgene.
Det han klarte på
Tales for Thule
var å vise at det fortsatt rant en hel del nordnorsk progressiv rock i blodet. Nå belyser han en litt annen side av seg selv, og selv om forandringen er tidvis radikal er det mye her som sitter etter et par runder. Vanskelig å forklare, men noe smaker Jonas Fjeld, litt Marius Muller...denne litt urtypiske norske sen-70/tidlig 80-talls rocken.
Det er fortsatt litt skeivt, men selv om det er litt rusk i produksjonen, er den ren og får
Jens
til å framstå som en fin artist. Trolig et stykke utover det landskapet leserne her på heavymetal.no oppholder seg i, men prøv deg på
If I were a dog
og du får sterke assosiasjoner til hardrockens gyldne år.
Little Bambi
har litt igjen før sammenligningen er reell, men det drysser litt Jimmy Page i måten å arrangere på. Så,
Jens Haugan
er en late bloomer, en som holder fast på de svunnene løsningene, den gang singer/songwriter fenomentet var sterkere forankret enn det er idag. Sjekk også ut den vakre
Letting Go.
Han gjør fortsatt alt selv, noe som er et stort pluss med denne skiva som utgangspunkt.
Behagelig, bra spilt, koselig og visepreget. Mange av sporene er veldig kule og vil nok bli trukket fram. Men du bør nok ha litt god tid, for det sitter ikke ved første gjennomhøring, ihvertfall ikke om du er ukjent med artist og sjanger.
Det er fortsatt snakk om en musikant som har noe å gå på, men jeg tror hovedgrunnen er fordi han gjør alt selv. Med flere på laget tror jeg han hadde fått ut sitt fulle potensiale kontra å måtte holde alt stående selv. Men han gjør en glimrende jobb med akkurat det.
Höydare: 'If I were a dog', 'Letting Go' (kul solo!) og 'Now it the time'.
Mange av de akustiske balladepregete innslagene på skiva var av meget høy kvalitet. Totalen er dog litt ujevn, men jeg holder fortsatt postkassa åpen for deg mann!!
6,5/10
Tracklist:
1. Last man standing
2. Lost treasure
3. Now is the time
4. Where do we go from here?
5.
If I were a dog
6. Little Bambi
7. Black horse
8. Open the cage
9. So many years
10. Too late!
11. The ring
12. Am I Jesus?
13.
Letting go
14. You still make me cry (Letting loose)
15. As time goes by
Jens Haugan
|
|
