Tabu/Tuba
(03.04.06)
Etter en tøff intro settes hele den kraftfulle Armada i sving. Keep Of Kalessin har vært bandet vi har kjent til, men som ikke har gjort så mye ut av seg før Reclaim dukket opp for tre år siden. Nå er Obsidian C. her som hærfører over en armé av gode tropper.
Disse troppene, eller låtene for den som ikke skjønner seg helt på metaforer, må være noe av det beste vi har hørt innen norsk blackmetal på lenge. Og det på et tidspunkt der mange nok føler at det meste er gjort. Det
Keep Of Kalessin
gjør på
Armada
er ikke nyskapende, det er bare så kvalitetsfylt at jeg nesten blir forelsket. Coveret er tøft, og jeg gleder meg stort til vinyl-versjonen. Layouten i albumets booklet er stilfullt og føyer seg inn i rekken av elementer som roper ut
kvalitet.
Lyden er upåklagelig, det er et trykk og en kraft i produksjonen som gjør at selv ikke de mange blastbeatene ender opp som et nødvendig onde for at uttrykket skal føles som brutal blackmetal. Instrumentene får puste og melodilinjene som dukker frem bak en lyd av krigstrommer etter noen gjennomlyttinger, er med på å gjøre den enkelte låt innholdsrik. En sang som
Into The Fire
høres veldig kaotisk ut, og er forsåvidt dèt. Men det dukker opp soloer, temposkifter, endringer av riff og litt variert bruk av vokal, etter de nødvendige lyttingene. Disse elementene er i seg selv ikke nok til å sperre opp øynene, men måten
Keep Of Kalessin
har satt det sammen på kjennetegner et kvalitetsalbum og gjør at albumet som helhet føles dynamisk.
Men, også det man lett legger merke til beholder sin særegenhet etter de nevnte gjennomhøringer.
The Black Uncharted
har et midtparti som faktisk fungerer utrolig bra til tross for at jeg sliter sterkt med å høre hva dette har med blackmetal å gjøre. Kanskje
Obsidian C.
har skrevet en blackmetal flamenco? (eller noe sånt). Det akustiske midpartiet gjør seg veldig godt som et fremmedelement i musikken, samtidig som låten helhetlig sett ikke føles unødvendig på albumet. Jeg blir ikke overrasket om mange faktisk framhever denne sangen som sin favorittlåt, da den skiller seg såpass ut.
Min favorittlåt er den hvor
Thebon
synger aktverdig, han synger nødvendig brutalt underveis men hever inntrykket utrolig mye i noe som kan tolkes som et slags refreng. Måten
Thebon
hever sangen på er fantastisk og jeg får frysninger langt inn i hjerterota. Han nesten roper, og fan som jeg tror på han der jeg stiller meg inn i rekken foran
Keep Of Kalessin.
(Tekstlinje er :
”Welcome, We Will Walk Behind You…
m.m.).
The Wealth Of Darkness
er min favorittsang blant mange veldig gode låter, og det skyldes ikke bare dette spesielle partiet. Det er noe merkelige med trommelyden på denne, noe som jeg har vanskelig for å oppfatte på de øvrige sangene. Det er nesten som om trommisen slår på noen hule kasser innimellom. Det høres merkelig ut, men det er veldig kult og får ihvertfall meg i til å spisse ørene.
Tittelllåten har også et parti som er fantastisk. 3.26 ut i
Armada
dukker det opp en sekvens som i all sin enkelhet er utrolig fungerende. Det er kult, fengende og nesten som krigshylling. Live blir dette et parti som kommer til å skape nakkesleng og luftgitar-riffing på et høyt nivå. Melodien er mulig å nynne, men samtidig hever den låten på en slik måte at du ikke sitter igjen med et inntrykk av at dette blir for lystig. Personlig får jeg bare utrolig lyst på øl når jeg hører dette. Låten
Armada
er virkelig et kvalifisert punktum på et verdig album.
Grunnen til at jeg ikke gir topp score på dette albumet, er at enkelte av blastbeats-partiene varer noe for lenge. Det dukker som nevnt opp melodilinjer bak muren av trommer, men av og til føler jeg at det burde varieres enda mer. Det rare er at neste gang jeg hører albumet, tenker jeg kanskje ikke på dette i det hele tatt. Merkelig. Og egentlig enda en grunn til at jeg finner albumet såpass interessant.
9.5/10
Tracklist:
1. Surface
2. Crown of the Kings
3. The Black Uncharted
4. Vengeance Rising
5. Many are We
6. Winged Watcher
7. Into the Fire
8. Deluge
9. The Wealth of Darkness
10. Armada
Keep of Kelassin
Tabu
Roy Kristensen stiller seg i fremste rekke av denne velfungerende Armada
|
