Tabu/Tuba
(30.05.05)
På samme måte som jeg aldri har kommet til å dele ut 10/10 til verken Emperor, Turboneger eller andre band som fra mange får elitestempel, er det snakk om smak, behag og personlige opplevelser når jeg nå slår til med min tredje fulle pott i min tid som heavymetal.no’er.
Henning (Ramseth)
har arrangert seg i hjel og på mange måter står dette som et resultat av det jeg har sett bandet utviklet seg til i livesammenheng. Han har med sin geniale produksjon klart å fange
Ram-Zet.
Alle medlemmenes reaksjoner på Hennings ideer har båret frukter, og fra takter til synthlinjer, fra feletonene til den godt plasserte kvinnevokalen har bandet nå blomstret ut og har alt av kronblader veltet ut over musikk-Norge. Men tror du slike band vil bli plukket av andre enn oss som er hakket mer botanikere enn de som synes løvetann og smørblomst duger som blomster? Jeg håper jeg kan motbevise meg selv her, for jeg tror en del av låtene kan komme seg inn på markeder der de fra før har slitt.
Hovedgrunnen er at
Hennings
til tider veldig spesielle stemme har blitt bedre, han har gitt større rom til andre faktorer i bandet...det er utrolig mange solide metalliske skoleeksempler her, det flettes mye pedagogisk korrekt metal inn blant særhetene og thrashen.
Men det som kanskje gjør skiva til en ener, er at mixen/balansen av nivåene er så gjennomført. Man har på den ene siden et veldig tungt og tett lydbilde, men samtidig har bandets to første skiver i form av dette litt krasse, fått en plass. Sammen har disse to sidene av bandet nå 'kommet' til meg, det var ikke tilfelle før. Jeg har slitt med
Ram-Zet
på skivep pre-intra, elsket de live, og nå - sammensmeltingen utfordrer musikksansene så mye at jeg elsker hvert sekund av skiva.
Kommersielle takter sporer man ikke opp lett her; men det er på en underfundig måte en del slike biter på plass som konstant holder lyttere med garantert forskjellig smak, interessert. Sjekk bare vokal, fele og rytmikkpartiene på skivas andre låt,
Left behind as pieces.
Også denne intense feel'en i sluttfasen av
Ballet
gjør sitt til at man rett og slett må verdsette energien og talentet til dette
Tabu-bandet.
Andre eksempler på genial jobbing er
Born
- en mix av powerriff, stemninger fra fiolinen til
Ingvild
og røskethrash. Synthen står sammen med stryket her som et snitt på hva
Ram-Zet
takler best: råskap toppet med en bra mix av vokalpartier og hele tiden nye åpenbaringer for oss lyttere.
Mulig dette krever vel mye av noen, vi snakker ikke om ferdigtygde saker her. Mulig jeg har fått en skive som passer min smak for godt, det får så være. Subjektiv er dette noe av det beste Norge har å by på, mener jeg, og kjenner du bandets fortid kommer du garantert til å elske
Intra.
Og om du er litt åpen for å sjekke ut hybridmetal som spenner over det meste, bestill, kjøp, lån, ønsk etc.
Men bandet er fortsatt smalt og på tross av geniale låter tror jeg innpasset til markedet hvor kopiene skifter eier basert på hva som er hot’n not, er litt unna. Men jeg kan være til hjelp og tipse om ikke annet. :)
Psyko-thrash-metal-moody-schizo-raw-power-hybrid. Ram Zet anno 2000 og møkkas 5.
Hail the new breed of norwegian extrem metal...
10/10
Tracklist:
1. The Final Thrill
2. Leftr Behind as Pieces
3. Enchanted
4. Ballet
5. "Peace"
6. And Innocence
7. Born
8. Lullaby for the Dying
9. Closing the Memory
Ram-Zet på nett...
|
