 |
|
Forsiden / Plateanmeldelser /
|
|
Metal Breath Production
(02.11.09)
Blackosh, hjernen bak mange av de legendariske riffene til tsjekkiske Root, har siden bruddet i 2004 flyttet all fokus over på sitt hedenske metalband Cales.
Albumet med det snodige navnet
KRF
er det femte i rekken, men nummer to på kort tid etter
Root
perioden.
KRF
henspeiler garantert ikke til et eller annet ubetydelig politisk parti fra Norge. Partitoppene der hadde imidlertid ikke tatt skade av å få noen barbariske tekster tredd nedover hodet. Fra en fjern virkelighetsoppfatning til en annen vil nok mange si. Det kan så være, den hedenske er i alle fall sunnere. Nok om det.
Ingen av
Cales
albumene kan beskyldes for å følge det samme sporet.
Peter
Blackie
Hosek
liker å eksperimenter med ulike stilretninger. I 2007 var han alene i bandet og det resulterte i et instrumentalt album med tittelen
Savage Blood.
. Nå består
Cales
av tre medlemmer, men på
KRF
tok
Blackosh
like godt av seg all vokalen også. Hovedbasisen i musikken blir hentet fra heavy- og doommetall sjiktet. Dette tunge utgangspunktet blir koplet sammen med keltisk tematikk og mørke viking og folkemelodier.
Åpningssporet tok undertegnede litt på senga da den unnviker noe fra de resterende låtene.
Blackosh
starter likegodt med en drikkelåt av det mørkere slaget. Det når ikke det
überhappy
lydbildet til låter av
Korpiklaani
som
Vodka
og
Beer! Beer!
til knærne, men er ikke
Barbarian Paganus
litt i det lystigste laget for deg
Blackosh?
Den åpner med lyden av mennesker i en festlig sammenheng før tunge og fengende riff smågalopperer videre i et seigt driv. Alright alright,
Barbarian Paganus
rocker og groover godt, men spar dette uttrykket for festlige sammenhenger.
At
Quorthon
er betydningsfull for vikingmetallen levner neste spor
Varjag
ingen tvil om.
Varjag
er en vikingmetall låt med muligens for åpenbare
Bathory
referanser. Men hva gjør vel det når låta er så til de grader intens og godt utført? Tyngde og melodiøs prakt blir forenet i et monumentalt øyeblikk som tar deg tilbake til den gang vikingene eide fjordbankene.
Resolution
har en tøff og majestetisk introduksjon som kunne glidd rett inn på
To the Nameless Dead
albumet av
Primordial.
Rent musikalsk og gitarteknisk hersker det ingen tvil om at
Blackosh
er ubeskrivelig talentfull og dyktig, men vokalt sett har han noe å gå på. Undertegnende blir riktignok aldri skuffet over
Blackosh’s
vokaluttrykk, men det mangler det lille ekstra eller det særegne uttrykket. Anskaffelsen av ny vokalist nylig tyder også på at
Blackosh
kommer til å satse på det gitarmessige fremover. Like fullt er
Resolution
en storslått hymne som ikke bør gå upåaktet hen.
Den drivende kraften som ligger under mange av de fengende riffene på albumet er meget virkningsfull.
Song of Outlaws
utnytter spesielt dette. En kanontyngde fra doommetallens rekker blir forenet med småkjappe overmelodiøse strukturer i glimrende folk ånd. Den river og røsker alt i deg og nærmest tvinger deg ut på dansegolvet. Undertegnende bor alene, men frykt ikke, det er nok av å spøkelser å ta tak i.
Undertegnende er riktig imponert over mangfoldet på
Cales
femte verk
KRF.
Det røsker, river og trollbinder eksepsjonelt godt på ulike stadier av albumet. Er betegnelsen
folk/doom pagan metal
en tiltalende beskrivelse for deg? Hvis ja, hva venter du på?
8/10
Tracklist:
1. Barbarian Paganus
2. Varjag (
Klikk for å se video
)
3. Resolution
4. Pass In Time
5. Song Of Outlaws
6. Legacy Of Honour
7. Savage Blood
8. Magnificent Masterpiece Of Apocalypse
Cales
Cales@MySpace
Metal Breath
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
|
