Einheit Produktionen
(29.08.09)
Sogndølingene i Mistur er tredje aktør ut i kjølvannet av oppløsningen av Windir.
Først ute var
Vreid
med sin thrash/black/heavy variant som ikke minte noe særlig om
Windirs
episke black metall mettet med folkemelodier. Tidligere keyboardspiller i
Windir, Gaute Refsnes,
tok steget nærmere det klassiske Windir-lydbildet med
Cor Scorpiis
monumentale debutalbum
Monument,
men nye elementer ble introdusert, blant annet vakker klassisk piano spilling. Som
Windir
har
Mistur
sine røtter i folkemusikk, og de har tidligere
Windir
og nåværende
Cor Scorpii
sologitarist
Stian
Strom
Bakketeig
i sin besetning.
Stian
alene binder
Windir, Cor Scorpii
og
Mistur
sammen da han har en veldig identifiserbar måte å spille på.
Stians
bror
Espen
(synth/ren vokal) dannet
Mistur
sammen med barndomskameraten og rytmegitarist
André Raunehaug,
og ga ut den høyt lovprisete demoen
Skoddefjellet
i 2005. Nå er de klar med deres første fullengder titulert
Attende,
og plata gir klare forhåpninger om at Sognametallen er kommet for å bli.
Sjansene er nemlig store for at dersom man verdsetter albumene
1184
og
Likferd
av
Windir
høyt, vil man også falle for
Attende. Attende
er nynorsk for
Tilbake,
og ja, dette albumet kunne gått ut for å være
Windirs
5 album som aldri fikk se dagens lys. Lydbildet er svært likt, spesielt den klare lyden, men samtidig råheten over gitarharmoniene. Andre lignende trekk er frenetisk dobbelbasstromming, svært aggressive og identifiserbare gitarriff, nesten identisk vokal, lignende lyriske temaer, mektig bakgrunnssynth og sist, men ikke minst: de mektige overgangene. Et klassisk eksempel er når alt det ekstreme fases ut, for deretter å bli avløst av episke synth/keyboards melodier. Melodier som klart har røtter i det folklige lydbildet.
Hva med egne særheter og er
Mistur
kun en kopi av
Windir?
Likheten
er
slående, men det er slett ikke noe blekt over prestasjonene til medlemmene i
Mistur.
De tar opp arven etter
Windir
på en fremragende måte og
Attende
er utelukkende strippet for kjedelige øyeblikk. I god gammel Windir-tradisjon er også komposisjonene relativt lange; den korteste låten er på 6 minutter, mens tittelsporet nesten bikker 13. Gled dere til tittelsporet; den frembringer den overjordiske og hyperhypnotiske atmosfæren til
Journey to the End.
Med andre ord betyr det svært mye repetisjon og synth i de siste minuttene, men det setter deg i en transe som man ikke klarer å flykte fra. Og det er ikke kun i tittelsporet slike øyeblikk oppstår.
Man kan velge å disse
Mistur
kraftig for å etterligne
Windir
mye. Eller man kan ha i bakhodet at de kommer fra den samme lille plassen, er påvirket og inspirert av lignende faktorer, har den samme musikalske bakgrunnen og deler ett felles medlem. Da blir naturligvis mye av musikken lik, og undertegnende føler at det klassiske
Sognametall
lydbildet behøves å ta vare på.
Tredjesporet
Armod
er en maktdemonstrasjon, og samtidig et eksempel på at
Mistur
tør å gå i ukjent terreng. Den åpner aggressivt og hypergroovet med folkelige melodiundertoner, før tempoet roes litt og sologitaren presser ut gråtende melodilinjer, før alt stopper. Deretter overtar noe av det meste fengende syntharbeidet undertegnende har hørt, og spiller melodier uavhengig av notene til gitarene. Synthen styrer showet i et par minutter før en ny overgang kommer, enda en overgang der akustisk gitar plutselig roer alt ned med en
romantisk
renvokal syngende over. Til slutt overtar det ekstreme igjen ut resten av låten.
Armod
er 8 minutter med ekstremmetall i verdensklasse.
Attende
er en nytelse fra start til slutt. Undertegnende er klar over faren for å fremstå som en rumpeslikkende
fanboy
uten evne til å tenke kritisk, men sort metall blir ikke mer episk og folkelig enn dette. Noe å sette fingeren på finnes rett og slett ikke, i alle fall ikke i disse ørene fra Haugesund.
Heidra Sogndal! Heidra
Windir!
Heidra
Mistur!
10/10
Tracklist:
1. Slaget
2. Svartsyn
3. Armod
4. Skuld
5. Mistur
6. Skoddefjellet
7. Attende
Mistur
Mistur@Myspace
Einheit
|
