 |
|
Bergen
21.10.03
Jarle H. Olsen er en eksepsjonell gitarist. Han er en av få her til lands som ennå holder gitarhelt-statusen levende. Låtene jeg fikk av Jarle, to låter som absolutt er med på å stadfeste mannen som habil strengebender, ligger i sjangeren prog - neoklassisk/fusion. En anelse vibber fra de store heltene fra fordums tider er til stede, men bare i rammen av det som skjer; innmaten er særs velsmakende...klinikker i Sør Amerika for Carvin er neste post for denne gitaristen...
Da jeg leste igjennom intervjuet, slo det meg at dette var et slags Rytmatist intervju, bare med en gitarist - og her kan alle få litt innblikk i hvordan er virtuos tenker, gjør og beveger seg i det musikalske tankelivet...
_________________________
Den spede begynnelse...
_________________________
Jarle; du begynte tidlig - allerede som 13 åring hadde du interessen oppadgående. Hvorfor og hvordan startet turen som ennå er under utvikling?
Det begynte vel i grunn med at min bror hadde en el gitar liggende som jeg fikk knote litt på i ny og ne. Ingen i familien spiller eller en noe særlig musikalsk, så jeg vet da hunen hvor det kommer fra sånn sett.
Jeg hørte på den tiden mye på
Guns 'n' Roses
og
Slash
virket veldig kul for meg. Han hadde liksom den klassiske rocke attituden og spilte melodiøse tøffe soloer som satt seg dønn i hode mitt. Jeg hadde lyst til å lære det samme og se like tøff ut på scenen. Problemet var at gitaren ble hengende så langt nede at ikke armene strakk til.. Det visuelle teller jo ganske mye når man er ung..he-he...
Etterhvert som jeg kjøpte min egen gitar og slikt, hørte jeg mye på
Iron Maiden, Metallica, Testament
...Maiden var en utrolig inspirasjon for både meg og spillingen min. Det var Adrian Smith som desidert var helten der i gården. Det var noe med tonen og touchen hans jeg digget. Jeg plukket alt av riff, soloer og spilte til albumene opp og ned i mente, fra begynnelse til slutt...he-he... Spesielt viktig var det for meg at det ikke bare var å spille de samme riffene eller riktige tonene, men også at det låt like fett! Jeg var ikke bevist på dette den gang, men jeg viste hvordan det skulle låte selv om.
Så på den måten kan du trygt si at jeg lærte meg selv opp..
_________________________
Eganart og stilvalg...
______________________
Jeg er utrolig imponert over spillet ditt, men kan av og til etterlyse litt egenart - strever du etter å lage låtene særegne eller ser du det tekniske og følelsesmessige som det ypperste?
Når det gjelder den type instrumental musikk, så synes jeg det er uhyre viktig å ikke bare fokusere på ren pyro-teknikk (som alt for mange gjør i aller høyeste grad). Det er også utrolig viktig å tenke musikalsk og lage gode, solide komposisjoner som henger sammen fra A til Å, i stedet for bare en haug med jukking og øvelser etter øvelser. Er det noe man blir lei av er det nettopp det. Det må ha musikalsk innhold..
Jeg synes selv at jeg har min egen stil og at det skinner igjennom på komposisjonene mine. Det synes jeg er en veldig viktig del av spillingen, det å kunne skape sitt eget sound. Og det er nettopp dette som skaper særegne låter, det og selvfølgelig musikalsk innsikt.
Når det gjelder det følelsesmessige, så er det vanskelig å forklare. Det skal komme fra ditt innerste indre og bære sjel! Ultimat tone kontroll, tonnevis av vibrato, solide anslag med godt trøkk, groove! osv.. Det er bare noe som kommer innenfra naturlig etter hvert, går ikke an å direkte forklare eller øve på det.
Når det gjelder teknikk, så ser jeg på det som et verktøy jeg bruker til å få fram de musikalske ideene fra hode og ut i fingrene. Det er meget viktig å ha god teknikk når det gjelder alle instrumenter. Det ville jo vært små kjipt å ha en haug med geniale ideer i hode, men så får man det ikke ut på grunn av man ikke klarer å utføre dem fysisk.. Skal du oppnå et høyt teknisk nivå, krever dette selvsagt disiplinert øving i massevis.
Jeg øver ikke så mye som jeg en gang gjorde, selv om det ikke går en dag uten at jeg spiller og tenker musikk. Før hendte det ofte at det lett gikk ti timer med sammenhengende øving uten at jeg hadde en ide om hvor lenge jeg hadde satt.. Det var bare naturlig for meg å jobbe så intenst, sette nye mål og stille høye krav til meg selv hele tiden. Men man skal for all del ikke tvinge seg til øving heller, det blir feil. Det skal være der naturlig..
Jeg hører stadig vekk mange som sier med en gang dem hører en kjapp linje med toner at "ahh.. det er jo ingen feeling over det der" eller "det gir meg mer å høre én hengende tone enn alt det viss vasset der.."
Litt uenig på disse tingene..he-he...for man kan ha innlevelse selv om man spiller kjapt såklart! Det Ingen som sier noe om dette til klassisk musikk. Det blir akseptert på en helt annen måte av en eller annen grunn. Paganini, Chopin, Bartok for eks.. spiller alle kjapt som et uvær om de vil, men allikevel er det kun gitarister som får gjennomgå hvis de våger å spille mer en ti noter i løpet av en takt. Tror det ble en slags trend på 90 tallet at man ikke skulle spille gitar slik..
Det ultimate må jo selvsagt være å kunne mestre begge deler, til hvert sitt bruk, like bra.. Mener nå jeg..
________________________________
Det å bevege seg som musiker....
____________________________
Hvordan er ditt forhold til gitarheltene fra det glade 80 tallet? Jeg husker godt da de regjerte; Satriani, Vai, Malmsteen, Moore og Tafolla...noen spesielle du selv har tatt inspirasjon fra? Jeg fikk med meg at du da du startet, hadde band som Metallica, Guns'n Roses og Maiden som helter - temmelig annerledes enn den musikken du selv valgte å fokusere på...
Joda, jeg har jo hørt på en del gitar shredere opp igjennom også. Du har allerede nevnt noen av dem for meg og de har jo såklart inspirert og gjort stort inntrykk på meg i yngre alder. Men som du nevner, stilen jeg spiller har ikke så mye med de første bandene jeg hørte på. Jeg tror det er viktig å på en måte bygge seg opp gradvis. Og ikke løpe før en kan krype.
Det var naturlig for meg å begynne med lett hørbar musikk som bla. Maiden og Metallica. Etterhvert som øre blir mer erfarent og man blir eldre så søker man gjerne nye utfordringer og ting som er mer utfordrende å lytte på. Det er en ganske naturlig utvikling, i allefall var det for min del. Greit å mimre tilbake på de gode gamle bandene du digget i tenårene og få god nostalgisk følelse av det, men man må også komme seg videre og ikke bare kjøre seg fast i gamle minner og tid som har passert.
Men i allefall, det er viktig å ha et godt fundament før man gir seg ut på mer avanserte ting tror jeg.. Gitarister som har inspirert...
Alex Skolnick
fra Testament var en uforglemmelig inspirasjon for meg. Jeg var beruset av hans tonale kontroll og smakfulle spilling.
Malmsteen
var jo selvsagt også veldig inspirerende...hans dramatiske spillestil, vibrato og fascinerende teknikk.
Jason Becker
og
Marty Friedman's
exotiske finesser... Masse bra fra 80 tallet, men jeg har også hatt en lidenskapelig sans for klassisk musikk.
_______________________________________
Klassiske komponister som inspirasjon...
_______________________________________
Komponister som
Bach, Beetoven, Paganini, Tchaikovsky, Chopin, Lizt
har også gitt meg mye inspirasjon. Bach's barokk suiter for eksempel, så lekent og elegant utført...hvor bass og melodi blir motstemmer. Fint å øve på akustisk gitar forresten.. En annen nyere og mer modernistisk komponist som har også inspirert, men på en litt annen måte er frankrikets
Olivier Messiaen. Turangalila symfonien.
...en verden av dissonanse. Utrolig interessant, men ikke særlig givende for et uerfarent øre...filmmusikk, drøssevis av stemningsrik filmusikk som gir deg frysninger. Liker spesielt godt mye av musikken på gamle skrekk filmer.
Psycho
temaet for eks... det mye bra, ufattelig mye bra av all slags stil arter..
__________________________________
Gitaren for meg er...
______________________________
Hvordan definerer du selv gitaren? Er det som for mange et måte å få utløp for det kreative? Eller har du andre grunnlag for å lage musikk...
Gitaren i seg selv er bare et redskap jeg bruker til å få fram de musikalske ideene mine. Jeg lever og ånder for musikk og det er nesten alt for meg. Det er en slags tilflukt fra hverdagen, fra alt det nedtrykkende i livet, fra tunge stunder og fra alt det vonde i verden. Morsomt hvordan tolv toner kan gi og skape så mye glede for noen ikke sant..
Du nevnte for meg at du skulle til Sør Amerika, og da for å drive klinikker for et gitarmerke; det vitner jo om at du er en gitarist av høyt kaliber...er det bare vi nordmenn som ikke har fått med oss hva du driver med?
Vel, jeg har vært i kontakt med
Carvin
i USA og snakket litt med dem angående å gjøre noen "kliniker" der nede. Men hovedgrunnen til jeg skal ned er for å besøke veslejenten min som kommer fra Chile. Skal ned og bo hos henne og familien.
Jeg har ikke peiling om det er mange som vet om prosjektet mitt her i landet, men jeg får stadig vekk mange overraskende tilbakemeldinger både på email og tlf. Og det er jo veldig hyggelig for meg så klart. Også mange henvendelser fra folk som er keen på gitartimer, jeg driver forøvrig med undervisning i ganske stor grad..
Hvor lang tid og hva er det du skal gjøre nede i Sør Amerika? Og hvordan fikk du denne jobben?
Som sagt, så er hovedgrunnen til at jeg reiser damen. Men jeg har vært i kontakt med
Carvin
tidligere også ang sponsor deal og promotering for dem, som foreløpig ikke er blitt noe av...derfor var det jeg ved denne anledning tenkte det kunne vært en kul ide og gjøre noe slikt. Ettersom Carvin ikke er et så profilert gitarmerke i Sør Amerika generelt.
Litt forskjellige opptredener i de lokale gitar sjappene og på eventuelle lokale utesteder og klubber, kan bli både fett og erfaringsrikt...det blir jo også i samme slengen sjanse for promotering av meg selv og musikken min og det er et mye større marked der nede enn det er her hjemme for slik musikk.
Promotion-messig er det ikke mye jeg har sett fra deg her til lands; hvordan jobber du med egne låter? Er klinikker og lignende ting som overskygger det å levere egne produkter?
Jeg har aldri gjort noen direkte kliniker verken i utlandet eller i Norge før. Det er ikke så lett å promotere denne type musikk utenom på nettet, hvis man ikke har et selskap som gjør den jobben for deg. Noe som vil bli aktuelt med tiden forhåpentligvis...jeg har lenge hatt planer om et fullt album med bandet.
_______________________
Et musikalsk frieri...
____________________
Hva vil du si til folk i dag, et metalpublikum som kanskje er opptatt av ganske andre stilarter enn det du leverer, om de skulle ønske å sjekke ut hva du kan tilby?
Jeg tror personlig det er mange som ville kicket på musikken om de bare hadde gitt den tid og en grundig gjennomlytting. Jeg får som sagt utrolig mange positive tilbakemeldinger fra folk som er skikkelig dedikert i hva jeg holder på med; når albumet kommer, tekniske spørsmål, hva plekter jeg bruker - alt mellom himmel og jord..he-he...
Men jeg tror om bare folk får øynene og ørene opp for musikken, er det gjort. Det er det å vite om at den i det hele tatt eksisterer der ute. Men jeg vet sannelig ikke om folk generelt bryr seg så mye om det musikalske innholdet og det med kvalitet lenger. Må jo tenke på at flesteparten lytter ikke så intenst som deg selv kanskje. Men musikken innebærer jo elementer av mange stilarter som vil fatte interesse av alt i fra en prog og metal tilhenger til en fusion/jazz tilhenger.
Det gjelder å ikke være trangsynt og snever, det er på den måten man når lengst og oppdager nye veier..
___________________________
Live aspektet...
________________________
Ser vi deg live her til lands framover? Og hva har du gjort av livejobber?
Synd å si det, men når det gjelder live jobber er det blitt dårlig med det. Det er flere grunner.
Først og fremst at jeg må ha med meg en meget dyktig og stabil gjeng til å utføre musikken. Og det er ikke bestandig like lett...jeg vet selv at jeg kan være vanskelig å jobbe med i band sammenheng, men det er vel i grunn fordi jeg er for perfeksjonistisk av meg...hehe...Når det er et slikt prosjekt som dette er det ganske åpenbart hva som skal til for å få det til å låte.
Vi debuterte med bandet på årets
Lost Weekend
festival på Askøy. Det var utrolig artig og ga virkelig medsmak for alle mann til å gjøre noe mer live. Har fått med en gjeng utrolig talentfulle musikere og er veldig fornøyd med den besetningen;
Bjarte K. Helland
på trommer, som jeg også har spilt masse sammen med i coverbandet
Brutallica.
Han er den perfekte trommisen for dette prosjektet. Groovy, smakful, stødig og med en vanvittig teknisk innsikt.
Jan Martin Kleveland
på bass, som er norges beste bassist, enough said! ...he-he...
Lars Peder Devold
på keyboard, en ung up and comming kar med et stort talent!
Ellers av live jobber har jeg spilt mye og hatt det fett sammen med Brutallica. Pluss andre småjobber utenom..
Utrolig behagelig gitarspill, det skal du ha som sluttkommentar fra min side; Yjmetal sier takk for tiden du hadde å avse og jeg ønsker deg alt godt når du om et par uker er å finne en ganske annen plass enn Bergen...
Takk for det du! Det var bare hyggelig...Chao!!
Jarle Olsens hjemmeside
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
|
