Egersund
17.11.07
Sted: Corner Pub
Vestlandstrioen slår til igjen!
Her om dagen ble en kald novembernatt i Egersund varmet av harde toner, røffe vokaler, heavy beats og god drikke. Jeg snakker så klart om
Imprint, Lowdown
og
K[nine]
som rev puben
Corner
sønder fredag kveld.
De som har overhodet fulgt med i metallscenen her på Vestlandet de siste årene, kan ikke ha gått glipp av disse tre bandene. De er ekte, de gir det de lover og denne helgen i Egersund var intet unntak.
Imprint startet opp showet,
og selv om ikke alle tilhengerne var på plass gjorde de det de skulle, og ga et skikkelig show. Lyden var bra og
Csiszar’s
vokal var kronen på verket. Denne hardtslående stemmen kan rive taket av hvilket som helst lokale. Heldigvis ikke lokalet fredag kveld, for ute var det kaldt. De ga oss sanger som
Murder
og
Reason to live
og kvelden ble vel egentlig prydet av sanger fra deres nye album.
Imprint
slapp i høst et nytt album,
Anger Replacement Therapy,
og har spilt både i Danmark og Sverige, dette showet ble deres 20'ende i år!
Lowdown gjorde sin entré like etter,
og jeg trengte et nytt minnekort til kamera. På det lille minuttet det tok meg å komme backstage og tilbake var lokalet fullt. Alle ansikt var vendt mot scenen da det braket løs, og publikum ble elleville. Publikum bekreftet, med armer og ben til alle kanter, at bandet leverte. Til og med de eldre, garvede bargjengere så ut til å kose seg. Da
Moracchioli
begynte på
The World Has Ended
steg stemningen til nye høyder. Publikum ville nok heller være PÅ scenen enn foran på ett punkt.
Siste opptreden kom fra det hardtslående K[nine],
og publikum var mer enn oppvarmet. De to vokalene til
Hovland
og
Tjelta
matcher hverandre perfekt, de overlapper hverandre mykt og hardt, høyt og lavt, tørt og vått og øl er godt...
Det toppet seg da de hev seg inn i en cover av
Killswitch Engage’s
The End Of Heartache,
og publikum var med fra første tone. Til og med en blind mann kunne sett at dette hørtes jævlig bra ut.
Alt i alt en glimrende kveld, lyden var god, og bandene gjorde det til en opplevelse. Publikum var fornøyde, og ølet var godt. Location var det det var, ment for å danses i, og dansing ble det.
Moracchioli
skrek flere enn en gang
"Nå skal vi bli fulle!",
og vi kunne ikke annet enn å gjøre som vi ble fortalt. Man har da oppdragelse.
Tekst
Therese Haaland
Foto:
Sølve Friestad
|
