Utenfor Norges grenser
05.09.03
Fra Torodd Fuglesteg stengte sjappa Arctic Serenades nyttårsaften 1997, har det vært stille rundt denne karen. Flyttingen til Skottland har resultert i at Norge og metalscenen måtte vente lenge på mannens egne ord om hvordan det hele tok til.
Bildet til høyre er Torodds eget valg; han mente, om jeg ikke husker feil, at det representerte ham godt nok...he-he...
Torodd
var en omdiskutert, mislikt og til tider litt voldsom karakter. Han starte Arctic Serenades, som han forteller selv, basert på null kapital og kunnskap. Dette førte til at flere band ble lurt og til og med havnet i uføre grunnet Torodds evne til å snakke seg fra ansvar...he-he...Torodd har selv en versjon og ønsker i to deler å fortelle sin historie. Den er sterk, inneholder ord jeg selv ikke tar i min munn, men vinkler og informerer fra en hittil sjelden side - jeg leste innholdet med interesse og ser at kanskje flere band vil oppleve at fortidens minner returnerer....det skal også sies at han ønsker å formilde sitt rykte, og dog han fortsatt er sterk i sine ordvalg, er det en tidvis ydmyk mann som sprenger grenser....
Jeg vil gjøre oppmerksom på at alt som er skrevet er Torodds, og ingen andres meninger - vinklinger eller synspunkter. Take it away Torodd...
***
"Sannheten ??
Dere vil vite sannheten??
OK, dere skal få sannheten.
Dere vil alle gå til helvete i deres søken etter sannhet. Sannhet har aldri gavnet menneskeheten. Mennesket hadde det mye bedre da solen gikk rundt den firkantede jorden. I deres søken etter sannhet, har dere solgt deres sjeler til Satan. Han vil bruke deres innvoller som jordbær syltetøy når han forfører jomfruer og deres fingrer vil for alltid være dyppet i skoldende het smult. Etter dette, vil dere skrike etter løgn. Hvilken faens løgn som helst, bare det er løgn. Alt er bedre enn den sannheten jeg skal fortelle dere nå. Les videre & brenn i helvete.
...så jeg startet en record label i 1994 kalt
Arctic Serenades.
Den blinde startet skyteskole. På basis av litt ubetalt freelancing i
Rock Furore,
trodde jeg at jeg var den rette personen til å føre norsk metal ut av skyggenes dal og inn i sola.
Jeg hadde i mine egne øyne Det Norske Konseptet (navnet og labelen Arctic Serenades) for Det Norske Problemet. Husk at på den tiden var norsk metal TNT, Stage Dolls, Artch, Conception, Mayhem og Immortal.
Voices Of Wonder
og
Deathlike Silence Productions
var den eneste to aktørene når det gjelder labels. To år senere, var verden en helt annen og jeg kunne ha spart meg bryderiet.
Jeg startet opp
Arctic Serenades
i en leid ett-roms leilighet på Årvoll, Oslo. Det jeg hadde var en off line datamaskin, en telefon, en printer, en fax, ti BIC penner og et skrivebord og overhodet ingen kapital. Jeg var på tre og et halvt tusen pr. måned i sosialhjelp. Jeg fikk sosialhjelp fordi jeg var registrert med en mental lidelse gjennom det store sykehuset i Sinsenkrysset. Av denne grunnen kan jeg vanskelig tas til retten for ting jeg gjorde i perioden 1994 - 96. Dette var
Arctic Serenades
setupen. So børjar soga...
Inn i denne setupen kom bands som
GROMS
og
Suffering.
Platekontrakt? Ah, en drøm å signe med et plateselskap (noe hverken GROMS eller Suffering var rede for). Vi alle drømmer om det.
Arctic Serenades??
Glimrende. Fantastisk. Til og med
The Third And The Mortal
signet via deres manager i romjula 1994 og var ute av labelen 72 timer senere. Bandet selv, og i særdeleshet Kari Rueslåtten, hadde ikke blitt spurt av manageren...Ouch !!
Det som særkjenner en person med de mentale lidelsene jeg hadde, er evnen til å snakke alle andre trill rundt. Drømmer blir realiteter. Sand blir til gull. Vann blir til vin. For GROMS, Suffering og manageren til
The Third And The Mortal,
var
Arctic Serenades
en drømme setup.
Det samme mente
Voices Of Wonder
som via en avtale tok seg av pressing av Cd'ene. Alle jeg snakket med, mente at dette var gromme saker. Jeg nevner ingen navn da jeg hører støy i bakgrunnen som minner om folk som får diare i ren panikk over at jeg kommer til å "oute" dem. I et bittert interview jeg gjorde med en fanzine for mange år siden, listet jeg opp navn. Resultat var massevis av timewasting sinte e-mails. Men la meg nevne at
Nuclear Blast
kom på banen med en worldwide distro avtale og dermed gjorde Arctic Serenades setupen veldig troverdig. Mer om Nuclear Blast i del 2.
Vil du lese videre? En kopp med te venter bak helvetes porter for den flittige leser.
Så kom realitetene. For
GROMS og Suffering
smakte vinen som vann. Gullet var mistenkelig lik sand.
Livet minnet mistenkelig om et mareritt.
Arctic Serenades
setupen var total verdiløs. Ikke hadde jeg regnskap, ikke hadde jeg business plan, ikke hadde jeg strategi, ikke hadde jeg penger og ikke hadde jeg lokaler som jeg kunne drive et selskap fra. Jeg manglet kort og godt ABSOLUTT ALT som behøves for å drive
Arctic Serenades.
Men verst av alt;
"...jeg hadde så store mentale problemer at det var totalt umulig for meg å drive selskapet..."
Jeg var faktisk erklært totalt uegnet for arbeidsmarkedet inntil fullført behandling. En behandling jeg ikke hadde tid til å delta i grunnet
Arctic Serenades!
Det sier seg selv at det er helt umulig å drive et selskap ut fra denne setupen.
I mine mentale problemer og ikke minst drømmeverden, adopterte jeg en veldig agressiv linje. Jeg slapp løs totalt usanne rykter om
Kari Rueslåtten
fordi hun ikke ville at
The Third
skulle signe på
Arctic Serenades
(Kari; hvis du leser dette, ber jeg deg om unnskyldning. Kontakt meg hvis du har behov), jeg ble blodige uvenner med
Ketil Sveen
& Voices Of Wonder. Jeg ble blodige uvenner med
Sigurd Wongraven
& Moonfog.
Jeg ble stort sett uvenner med alle.
Kort og godt fordi min mentale sykdom umuliggjorde vennskap og rasjonell tenkning. I ettertid, angrer jeg på mine uvennskap med
Kari, Ketil og Sigurd.
Jeg beklager sterkt at jeg slapp løs usanne og skadelige rykter om disse personer og selskaper. Jeg vil her erklære alle disse ryktene for døde og maktesløse. Hvis denne unnskyldningen har noen verdi. Sannsynligvis ikke. De fleste så på den tiden at det jeg drev på med, var noe forbannet tull.
Men på tross av mine store mentale problemer, eller på grunn av min mentale sykdom, klarte jeg å utgi den legendariske
Funeral
skiva
"Tragedies".
Hvordan
Funeral
signet på
Arctic Serenades
er for meg fremdeles en gåte.
Jeg minnes svakt at de hadde valget mellom
Arctic Serenades
og
Wild Rags
for "Tragedies". Valget mellom pest og kolera, med andre ord. Jeg skulle ønske at de hadde signet på et mer solid selskap da "Tragedies" er for meg en klippe innen norsk metal. Den burde ha solgt i ett hundre tusen kopier. Det er en skam og en tragedie at denne skiva er umulig å oppdrive. SE TIL FAEN Å FÅ DETTE MESTERVERKET RE-RELEASED !!!!!!
Og når vi er inne på dette; både de to demoene "Tristesse" og den påfølgende demoen "Autumn.. ettelllerannet", fortjener også proper release på CD. Nok om det.
Jeg ga ut "Tragedies" i 1995 etter at
GROMS og Suffering
hadde svidd sine syltelabber kraftig på
Arctic Serenades.
"Tragedies" ble utsatt i åtte måneder da den ventet på mastering i
Strype Audio. Audun Strype
er blandt de få personer som ikke kjøpte mine drømmer. Han ville ha cash. Det vil si norske pengesedler, trykket av norges bank, betalt ut av min lommebok til hans to syltelabber i lokalene til
Strype Audio.
De som mastrer sine skiver i Strype Audio burde ta en nøye titt på Audun's syltelabber. Fotografer dem og få Audun til å signere bildet. Dette er nemlig to av en handfull syltelabber som noensinne har mottatt penger fra
Arctic Serenades.
På den tiden, var han den eneste som ikke kjøpte mitt tull. Ære være han for det.
Platepresserier derimot likte det de hørte av mine ideer og ga kreditt. En mental syk person har utrolige evner til å snakke folk rundt. Kun en mental syk person klarer å utgi sju CDs (The Flesh, Mordor, Vader, Bugs B Gone, Serenade/Harmony, Desecration og My Garden) på et budsjett på null kroner fra senhøsten 1995 til sommeren 1996. Flere av de albumene er sjokkerende elendige. Det er kun
Desecration
"Gore & Perversion" (re-released & re-recorded på Copro for et halvt år siden), Vader livealbumet og The Flesh skiva som holder nogenlunde mål. Musikalsk sett var
Bugs B Gone
skiva bra, men coveret var rent selvmål.
Men sommeren 1996 var jeg mentalt sett helt borte fra
Arctic Serenades.
Borte vekk grunnet tre ufrivillige bytter av adresser og sterkt forverret mental helse. Jeg behøvde hjelp, men jeg drev
Arctic Serenades
istedet. For meg, er 1996 et eneste langt mareritt. Men det var langt verre for folkene rundt meg. Langt verre.
Så jeg forlot Norge og flyttet i første omgang til Glasgow i Skottland. Flere dagdrømmer og brustne illusjoner fulgte før
Arctic Serenades
møtte realiteten med et brak.
Klubbet ihjel av en ilsk dommer i en rettssal.
Så var det soning...
...en lang behandling for mine mentale lidelser og et helt nytt liv uten mentale problemer. Men det er en annen historie.
Provosert?? Vent til del 2 der jeg tar selve oppgjøret og minnes gamle dager med friske øyne
***
For meg selv, yjmetal, var det mitt vennskap og kjennskap til gjengen i Groms som først gjorde meg oppmerksom på Torodd....jeg hørte mye rart om fyren, noe han i denne artikkelens del 1 selv bekrefter. Del 2 skal jeg legge ut til uka; kanskje rundt tirsdag/onsdag; om du fant dette interessant eller provoserende, er del 2 også koselig lektyre. Som sagt, språkbruk og ordlegging er kun en manns gjerning. Takk..
|
