 |
|
.
23.08.05
Jens Haugan er for mange totalt ukjent, men drar man inn Thule (de nordnorske progkongene) tror jeg en del i hvert fall hever litt på øyenbrynene. Jeg personlig har Thule som en av livets absolutte favorittband og kan aldri få nok av musikken til disse sære nordlendingene. Jens var trommis på bandets debut og har etter det vært aktiv litt i en berg/dalbane groove, men nå slapp han en liten kuriøs sak, på tide å utforske sinnet til Hr. Haugan.
Det blir garantert litt Thuleprat i dette intervjuet, er dette noe du er vant til og eventuelt, plager det deg?
"Hvorfor skulle det plage meg å prate om
Thule?
Selv om det er nesten tjue år siden jeg sluttet, føler jeg meg på mange måter fremdeles som en del av bandet. De siste tre årene har jeg jo prøvd å markedsføre
Thule
internasjonalt og har stadig kontakt med fans i hele verden. Det er derfor mer enn naturlig for meg å prate om bandet. Tida i Thule har preget meg og er fremdeles en del av min musikalske identitet. Det er nesten som med den første store kjærligheta..."
Denne "tribute" saken du har mekka til Thule, hvordan oppstod ideen?
"Jeg har skrevet nokså mange nye tekster det siste året. Jeg har faktisk tekster til minst to plater til som jeg kanskje får ferdig i år. Etter
Monagamy
i begynnelsen av 2004, der jeg bearbeidet en del følelser forbundet med et hardt brudd, og
Da eg vakna,
der jeg setter musikk til tekster av
Randi Oppedal,
følte jeg et intenst behov for å skrive om ting som ikke var så veldig nært knyttet til mine personlige mellommenneskelige relasjoner.
Jeg skreiv og skriver stadig tekster som på en eller annen måte handler om møter med mennesker som har spilt en viktig rolle i livet mitt. Men det var viktig å få ut noe av "det andre" som jeg har hatt inne i meg. Det er nesten tjue år siden jeg bodde i Honningsvåg, og
Ultima Thule
var begynnelsen på noe som jeg aldri fikk ført videre sammen med de andre i
Thule.
Jeg har på mange måter levd med et musikalsk og personlig savn siden jeg flyttet fra Honningsvåg og bandet. Det er et stort hull som aldri ble fylt igjen.
Ellers er det kanskje den siste låten på
Da eg vakna,
som heter
Tankesprang,
som musikalsk sett inspirerte meg til å gå litt tilbake til en litt mer etno-prog-stil. I tillegg var det kanskje også det stadige "maset" frå fansen om når det endelig kom ei ny plate fra Thule. :) Jeg syntes i grunnen det var en god idé å lansere ei plate som takk til gjengen samtidig med at den nye Thule-plata kom ut. Man vet jo aldri hvor mange år det vil gå til den neste plata eventuelt vil komme."
Du har vel alltid mekka låter selv om du har ligget temmelig lavt. Er dette fordi du er låst i andre sammenhenger og bare bedriver musikkdelen på hobbybasis? Og ønsker du å nå ut til et spesielt publikum?
"Jeg har skrevet musikk og tekster siden jeg var 11-12, tror jeg. Jeg har utrolig mange låter liggende som aldri har blitt brukt til noe konkret. Jeg har jo gått musikklinja i Mosjøen, seinere studert musikk i Bodø og så flyttet jeg til Trondheim i 1990. Jeg trodde at jeg kom til
rockehovedstaden
og så fram til å sette mitt preg på musikklivet i byen. Men det viste seg (for min del) at rocken var død i Trondheim. Jeg hadde dette utrolig store slagverket med 18 trommer og 14 cymbaler, og ingen ville "ha" meg...Jeg var med i et par coverband, men det er ikke noe for meg. Hvor kommer alle disse coverbandene fra??? Det er nesten som om mange musikere blir skremt når man sier at man skriver selv.
Etter femten år i Trondheim har jeg nesten gitt opp å finne folk som
Peer og Steve.
Kanskje jeg ble for godt vant etter å ha vært med i Thule? You know, the first love...:)
Peer, Steve
og jeg fungerte utrolig godt sammen når det gjaldt å utvikle musikalske ideer ved bare å improvisere sammen. Vi kunne holde på i flere timer med dette. Jeg jobber som forsker ved
NTNU
i Trondheim etter at jeg tok doktorgrad i gammelnorsk (hehe, det trodde du ikke...), så musikken er for så vidt bare en hobby for meg. Men mange husker kanskje oppslaget i Dagbladet i 1986:
Musikken er vårt liv.
Musikken er mitt liv, og jeg ville ikke overleve lenge uten et instrument og muligheten til å komponere. Jeg ønsker å nå ut til alle som er interessert i musikken min, og jeg tror jo at jeg har noe å formidle. Men det er opp til den enkelte å finne ut om det er noe for han eller henne.
Musikkstilen min er gjerne mer populær hos mannfolk, mens jentene liker tekstene mine...Noen av platene mine har dessuten blitt betegnet som
dropsposer
siden det kan være flere ulike stilarter med på same plate.
Tales from Thule
er på mange måter mer helhetlig enn de andre platene, selv om jeg også der lar meg rive med og leker meg litt med flere stilarter. Hvis det nå plutselig skulle dukke opp en gjeng med musikere som hadde lyst til å spille sangene mine, ville jeg nok ikke være vanskelig å be...:)
Savner du å bo der oppe i nord? For du er jo fastboende i Trondheim?
"Ja! Jeg savner å bo i nord! Jeg kom meg nesten tilbake til Bodø i 1999, men fikk ikke stillinga jeg hadde søkt på, fordi de valgte en intern søker, selv om jeg sto som nummer 1 på lista. Og jeg fikk stilling ved
Universitetet i Tromsø
i 2000, men kunne ikke dra pga. familiære årsaker. Jeg har holdt på den nordnorske dialekten og identiteten min, og jeg blir nok aldri trønder..."
Hvilke band inspirerer deg?
"Jeg vet ikke om jeg kan si at noen band inspirerer meg; Thule gjør jo det til en viss grad. Jeg har de musikalske røttene mine i 70-, 80- og 90-talls rock. Da jeg spilte slagverk i Thule, var det uten tvil
Rush
som var de store. Senere har jeg hørt mer på
Van Halen, David Lee Roth, Helloween, Gamma Ray, Extreme, Firehouse, TNT, Iron Maiden, Masterplan, Jørn Lande
m.fl.
For to år siden oppdaget jeg svenske
A.C.T.
Det var en stor opplevelse! Man må nok kunne si at jeg generelt liker "glad" heavyrock med fart i.
From where the rain grows
med Helloween gjør meg for eksempel alltid i godt humør, og det var uventa mykje bra på den siste Helloween-plata
Rabbit don’t come easy.
Ellers har jeg hatt mye glede av de to
Masterplan-platene
og den nye TNT-plata. Jeg har faktisk noen venner som erter meg med at de kan få fram smilet mitt bare ved å sette på heavyrock (det er ingen andre i omgangskretsen min som hører på sånt lenger). Jeg må kanskje finne meg noen nye venner ...;-)
Når det er sagt, må jeg også legge til at jeg hører mye på klassisk musikk og flamenco
(Paco de Lucia, Gerardo Nunez, Tomatito m.fl.)
I den grad man vil kalle det inspirasjon, vil man finne det for eksempel på
Monagamy
:
Once upon a time,
som er en selvlaget flamenco. Det er forresten morsomt at Thule har med en låt som heter
Once upon a time
på den nye plata."
Er det vanskelig å promotere seg synes du? Tenker litt på at du jo kjører sakene dine ut i små opplag og i selvfinansiert drakt...
"Det er nok ikke så lett å promotere seg når man ikke har et band og når man ikke har penger til å gå i studio. Jeg får en del positive tilbakemeldinger på musikken min, spesielt på
Tales from Thule.
Men dessverre er ikke lydkvaliteten på platene mine bra nok til at man vil spille dem på radio. Jeg kan jo heller ikke påstå at jeg jobber så veldig mye med låtene når jeg mer eller mindre bare spiller dem inn for meg selv. Jeg bruker stort sett bare én kveld eller to for å spille inn en låt, og jeg øver ikke noe særlig på forhand. Gitarsoloer og sånt er bare improvisasjon.
Siden det ikke er studioinnspillinger, bryr jeg meg ikke så mye om det er små "feil" her og der. Jeg ser mer på innspillingene som en slags live-dokumentasjon på et låtpotensial som jeg ønsker å dele med andre. De fleste låtene er nok litt annerledes og mer kompliserte inne i hodet mitt. Men det er ikke alt jeg får til å overføre til de åtte sporene jeg disponerer på opptakeren min. Det har jeg ikke tålmodighet til heller. Jeg er altfor kreativ til det. Som regel har jeg begynt å tenke på noe nytt før jeg har fått ferdig det jeg holder på med.
Jeg burde så absolutt ha flere folk å samarbeide med. Ikke minst skulle jeg hatt en lydtekniker som følte det som sin misjon å jobbe med sporene. Jeg vil bare komponere og spille...:) Ellers ligger jo de tre siste platene komplett på nettsidene mine som mp3-filer, og det er en god del folk som har hørt på musikken. Men når låtene havner på de ulike private hjemme-pc-ene, skjer det jo ikke noe mer heller... Det kan også nevnes at det er litt kjedelig av og til at "alle" forventer å få CD-ene mine gratis fordi de kjenner meg. Jeg tar 50.- kroner for CD-ene mine, og da har jeg printet og klipt ut coveret selv. Folk skjønner ikke hvor mye arbeid og penger som ligger bak dette. Så langt har jeg ikke tjent noe på musikken min - tvert imot...Ellers har jeg faktisk brukt mer tid og energi på å promotere
Thule
i stedet for meg selv de siste årene. Kanskje på tide å bli litt mer egoistisk?"
Internett; bra medium for deg?
"Ja, Internett er et bra medium for meg. Jeg slipper å "prakke" CD-er på folk (spesielt siden mange ikke vil betale likevel). Jeg kan bare sende ut ei lenke og folk kan bestemme selv om de vil høre på musikken min og gi tilbakemelding. Dessuten har Internettet gitt meg muligheta til å ha kontakt med Thule-fans i hele verden. Det setter jeg stor pris på. Jeg har blitt kjent med mange fine personer gjennom dette arbeidet.
I fjor fikk jeg ellers en forespørsel fra en afrikaner som bodde i Belgia, og som hadde lyst til å synge én av sangene mine
(Chasing Dreams på
Monagamy)
og som syntes at man godt kunne samarbeide på tvers av landegrensene ved hjelp av Internett. Det ligger jo helt klart store muligheter i den nye teknologien. Men som musiker foretrekker jeg å sitte sammen med folk og spille. Det er jo noe eget med å være med i et band."
Hvilke Thulelåt/skive er din favoritt?
"Jeg er nok nødt til å svare
Ultima Thule
der
Kolonisasjon
er den ultimate låten! Ellers er det
Graks
som er favorittplata mi. Der er det utrolig mye spennende å finne. Det mest utrolige er egentlig at Thule har klart å framføre "Graks" live. Jeg har selv hørt dem i Trondheim på Veita og sett en bootleg-DVD med dem. Hvis Thule virkelig hadde valgt å satse, tror jeg de ville kunne komme langt som liveband. Jeg har komme med gode råd i mange år, men Thule må selv finne ut av dette..."
Thulejobben blir ledig, tar du den?
"Jeg har spurt
Peer
mange ganger om ikke Thule kunne tenke seg å flytte til Trondheim...:)Jeg kunne for så vidt godt tenke meg å spille i Thule igjen. Thule er nå en gang min eneste skikkelige ”kjærlighetshistorie” i bandsammenheng. Vi passet utrolig godt sammen som musikere da vi var i tjueårene. Men jeg tror ikke at Peer og jeg ville gå så godt sammen lenger. Vi er gode venner privat, men jeg har så mye musikk inne i meg som er så veldig annerledes fra det Peer ønsker seg, at vi ikke ville kunne holde ut med hverandre særlig lenge, tror jeg. :-)"
Tar du en bitteliten versjon av biografien din? Fra midten av 80-tallet og fram til i dag?
"Jeg har jo fortalt litt allerede. Jeg kom flyttende fra
Hamburg
i Tyskland til
Hovden i Setesdal,
så til
Honningsvåg
i Finnmark, så til
Hemnesberget
i Nordland. Jeg sluttet som baker og gikk musikklinja i Mosjøen, så musikk på lærerskolen i
Bodø
(klassisk gitar) og studerte deretter tysk og nordisk i
Trondheim
og tok doktorgrad ved å skrive om ordstillinga i gammelnorsk. Jeg trodde at jeg bare skulle studere i Trondheim og flytte nordover igjen. Slik ble det dessverre ikke. Jeg har vært med i noen coverband i Trondheim, spilt gitar til dansetrenginga i Flamenco Trondheim og spilt alene på viseklubben Maja noen ganger siden jeg også holder på med å skrive/spille viser/viserock.
Tida har gått med til studier og senere til å rydde opp i ødelagte ekteskap og forhold...:) Jeg reiser en del i forbindelse med jobben min og henter mye inspirasjon på reisene mine. Tekstene jeg skriver, er dermed som regel veldig biografiske. På
Tales from Thule
finner man tanker om hvordan jeg opplevde å komme til Honningsvåg som 19-/20-åring.
Who’s to blame
er faktisk ei sann historie som skjedde meg den første tida jeg bodde i Honningsvåg.
Borgny
tok godt vare på meg siden den første dagen jeg bodde i samme hus som henne. Dessverre døde hun i fjor, men er nå foreviget gjennom musikken.
Brother
handler også om en svært viktig person som er død, men som jeg gjerne skulle ha kjent.
The Vision
handler om å følge sin indre ledestjerne. Jeg har nok hatt sterke krefter inne i meg som har ført meg langt, både geografisk og ellers i livet. Som jeg sier i
Who’s to blame:
"I came all alone, I went far away from home. I left everything behind, a future I wanted to find."
Eller i
Ultima Thule:
"Far up in the north, there lies a land. For some reason, it was the choice of one man. He wasn’t rich, but he had dreams. He searched for his paradise and went against the stream."
Jeg er vel alltid på veg motstrøms et sted...:)"
Utrolig koselig mann Jens, jeg oppfordrer de som er litt åpne for svevende prog om å prøve låtene som ligger til nedlasting. De er litt tynne produksjonsmessig men vokser etter noen gjennomhøringer. :) Tusen takk for tiden din Jens, og lykke til med det du foretar deg. Avslutt gjerne med noen ord om det er saker som ligger deg på hjertet.
"Jeg takker for anledningen til å nå ut til en større lytterskare ved å bli intervjuet av deg. Du er én av de personene jeg har blitt kjent med via mitt engasjement for
Thule.
Når det gjeld produksjonen av låtene mine, har jeg dessverre bare en 8-spors digitalopptaker. Men kanskje skjer det en dag at jeg har råd til å gå i studio eller at noen finner ut at de skal spandere litt studiotid på meg. Uansett er jeg glad for hver enkelt en som velger å lytte til musikken min og kanskje til og med skriver noen kommentarer til meg.
Til dere i Trondheim som trenger låtskriver, trommeslager, gitarist, bassist eller eventuelt vokalist, ta gjerne kontakt! ;-)"
Jens Haugan.com
- Mail på denne
adressen.
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
|
