 |
|
Kongsberg
28.01.05
Både sært og norsk gitt. :) Bandet leverer spesielle arrangementer og viser at man kan gå andre og egne veier i metalscenen idag. Med skiva "The sense Apparatus", som kommer via The End Records 8. februar, slår man i bordet med en temmelig tungtfordøyelig utgivelse.
For Dere som leser fast her og som følger litt med, vil dra kjensel på Frantic Bleep navnet. Jeg har vært, dog overfladisk, innom Kongsvinger-gjengen før, men jeg har til nå ikke vært i dybden. Det håper jeg vi nå kan gjøre noe med.
Hva annet har Kongsvinger å vise til? Er Dere del av en fyldig og rik metalscene eller fungerer Frantic Bleep som en ensom majestet?
"Det er vel verken fyldig eller ensomt. Kongsvinger har en brukbar rockescene med tanke på byens størrelse. Det finnes en del band, men det er mange av de samme personene som figurerer i flere av dem. Vi har et eget hus hvor de fleste av byens rockeprosjekter har øvingslokale.
Når det gjelder metall er det ikke så mange andre band, men vi deler øvingslokale med
Showdown,
som er et mer hardcore lignende metall band. Også holder jo
Madder Mortem
til i Nord-Odal som ikke ligger så langt unna. Og for å ikke snakke om alle dansebanda som holder til i distriktet, men de telles vel ikke."
Denne forsinkelsen som inntraff, er dette noe Dere synes gjorde noe i retrospekt? Eller er bandet såpass sære og egenartede at det ikke gjør så mye? For det er jo en del band som er utrolig avhengig av å være der og da på akkurat gitte punkter for å klare brasene?
"Den opprinelige planen var å bruke ca tre måneder på plata, så prosessen gikk ikke helt etter planen. Den største tabben vi gjorde var å ikke spille inn noen skikkelig preproduksjon før vi startet selve innspillingen. Det meste var klart utenom vokal arrangementer.
Vi hadde ingen fast sanger på den tiden og det var mye usikkerhet rundt vokalpartier osv. Det var veldig mye frem og tilbake under selve innspillingen og mye som gikk i mot oss. I retrospekt så skulle jeg ønske at plata ikke hadde tatt så lang tid, men når jeg hører resultatet så synes jeg ikke at det gjorde så veldig mye. Nå har vi i alle fall lært hvordan vi ikke skal spille inn plate."
Og da skiva er spilt inn over en ganske lange periode, hva er tankene nå sammenlignet med da Dere egentlig skulle slippe albumet? Er følelsene like sterke og låtene så bra som tidligere perioder i innspillingen?
"Jeg synes at materialet har holdt seg enormt bra. Selv da vi var kjempelei hele prosjektet og alt så ut til å gå i mot oss, ble vi aldri leie av låtene. Vi står inne for plata 100 prosent. Det ble jo tid til litt eksperimentering i studio også, så plata utviklet seg en god del over tid. Men det var nok materialets styrke som drev oss igjennom hele prosessen."
Hvordan ble denne avtalen med The End spikret? Etter det jeg har hørt av tilbakemeldinger på dette selskapet er andelen av negativitet marginal, om ikke lik null. Feels good? Og lisens via Earache i Europa om jeg ikke husker feil?
"Vi spilte inn en demo i 2002 som vi sendte ut til en god del plateselskaper. Vi fikk positiv respons i fra fire selskaper.
Lee Barrett
(som i sin tid startet Candlelight Records og signet band som Emperor og Opeth) var en av de første som kontaktet oss, og vi fikk etter hvert et tilbud i fra
Earache.
Vi fikk også et tilbud i fra
The End
rundt den samme tiden. Man trengte ikke være advokat for å forstå hvilken kontrakt vi skulle underskrive. Vi gadd rett og slett ikke å forhandle i flere måneder med Earache, siden kontraktsforslaget mildt sagt var dårlig. Vi ville ikke gjøre den samme tabben som så mange andre band har gjort.
Med The End-kontrakten gjorde vi bare et par små forandringer før vi kunne skrive under.
Vi har ingenting negativt som er verdt å nevne om
The End
vi heller. De behandler banda sine bedre enn de fleste. De er også veldig greie å ha med å gjøre, og er ikke ute etter å utnytte banda sine på noen måte. De har god distribusjon og satser mye på promotion osv.
De var også veldig tålmodige ovenfor oss under innspillingen av plata. Vi fikk aldri noen deadline og de prøvde aldri å presse oss på noen måte. Andre selskaper hadde helt sikkert sparket oss på dagen. Det beviser jo hvor mye de faktisk tror på bandet.
Når det gjelder Earache-lisensen så hadde ikke The End noen distribusjon i Europa når vi skrev under for dem.
Lee Barrett
greide å overtale sjefen hos Earache til å få til en lisensavtale med The End. Det er faktisk første gangen Earache har gått med på noe slikt så det er vi veldig fornøyde med."
Klisjeer må til, og da jeg i tillegg lurer litt på hovedgreia til bandet, la oss prøve med en liten oppsummeringe av gruppas main-budskap. Jeg leser tekster, men her ble det bare verre jo mer jeg dykket ned i lyrikken. Hva er bestanddelene i Frantic Bleeps tilværelse? For det er trolig noen eller noe som har voldsomme saker å formidle?
"Budskapet til
Frantic Bleep
har alltid vært musikken og slik vil det også fortsette å være. Vi prøver å skrive så bra låter som overhode mulig innenfor metallsjangeren. Det er vel ingen hemmelighet at vi også prøver å skille oss ut. Vi er vel ikke et band som kan kategoriseres på en enkel måte.
Når det gjelder tekstene så står de godt til platas konsept. De er veldig metaforiske og med en del referanser til diverse filosofiske retninger osv.
Vi går inn for kvalitet i alle ledd, musikken, tekstene, coveret, produksjonen etc. Hvis du skal fordøye hele plata inklusive tekster så har du litt å gjøre.
Da må man bruke sanseapparatet for fullt.
Coveret er ihvertfall et syn som trenger en del tid...yj)
The End sparer ikke på godsakene og tilbyr utgivelsen i digipack og det som bedre er. Vanker det vinyler på oss fanatikere? Og vil det bli følge noe visuelt med denne skiva? En video? etc??
"Om det blir noen digipack versjon av plata er ikke helt sikkert enda. Det var lenge snakk om at den europeiske utgaven av plata skulle bli en digipack-utgivelse, men siden den layouten vi ville ha ble dyr for
Earache,
så er det ikke sikkert at det blir noe av. Det siste jeg hørte var at de ventet på diverse priser. Earache er ikke så veldig glade i å lette på pengesekken, så jeg ville ikke blitt overrasket hvis det ikke blir noe av.
Det kan hende det kan bli en amerikansk digi-utgivelse men det vet vi ikke noe om enda. Tror ikke det blir noe ekstra visuelt på en slik utgivelse.
Det er sjanser for at det kan bli en vinylutgave av plata etter hvert.
The End
har jo en egen sub-label som gir ut vinylutgaver av diverse plater.
Jeg tror nok at det større sjanser for en vinylutgave enn en digiutgave, slik det virker nå. Personlig så har jeg også lyst til å gi ut demoen vår
Fluctuadmission
på vinyl."
Coveret i seg selv er en bragd. Ikke at jeg på noen måte påberoper meg forståelse av disse syke skissene, men det er en bris av tyngde og en gjennomstrømmende tyngde i det som er satt sammen. Hvordan ble dette lappet sammen? Var denne Christian Ruud alene om å utforme alt sammen?
"Ja, det er
Christian
som har utformet coveret. Vi har hatt heller lite med dette å gjøre. Christian har gjort en veldig god jobb og vi er kjempe fornøyde med den jobben han har gjort for oss. Han presenterte ideen for oss og vi likte den. Platas tittel er faktisk tatt ut i fra coveret og ikke omvendt. Vi har en tendens til å gjøre det motsatte av det som er vanlig."
Paul på bass er, for oss som er metalnerder, tidligere Madder Mortem medlem, og det over en god periode. Han var vel med på All Flesh og Deadlands om hukommelsen ikke svikter helt. Er denne plassen i bandet nå fast eller er det fortsatt session som gjelder?
"Det var en ren session greie, siden vi ikke hadde noen fast vokalist eller bassist på den tiden.
Paul
er en musiker av de sjeldne og han har gjort en kjempe bra jobb på plata. Nå har vi i ettertid fått en full line-up så jeg regner med at Paul ikke blir med på kommende Frantic plater."
Og trekker man Frantic litt rundt i søla, dukker det opp små Madder Mortem partikler; liker Dere Madder selv? For undertegnede hører mye av den samme bevegelsene i musikken. Og Agnete står som produsent av vokalen? Please enlighten us.
"Folka i
Madder Mortem
er gode bekjente av oss.
Patrick
har blant annet spilt session-gitar for dem og vært med dem på turne, så de er gode venner.
Og ja vi har gjensidig respekt for hverandres arbeider. Personlig så synes jeg at Madder er et av verdens beste metallband for tida.
Grunnen til at du trekker paralleller mellom oss og Madder, er nok at vi bruker mye sjustrengsgitar på plata, noe som også Madder gjør. Vi bruker også mye av det samme gitarutstyret, samme gitarforsterkere for eksempel. Men jeg synes at vi skriver låter på en helt annen måte enn det Madder gjør. Vi arrangerer også gitarpartiene på en helt annen måte. Det er ingen andre likheter enn at vi begge spiller tung metall som skiller seg ut i mengden.
Når det gjelder
Agnete
så trengte vi noen til å produsere vokalen, siden ingen av oss er sangere, og hun har mye mer erfaring på det området. Hun gjorde en kjempe god jobb og resultatet ble bedre enn jeg hadde forventet. Hun synger en del bakgrunnsvokal på plata også."
Egne favoritter som påvirker musikken så vel som livet generelt? Spesielle band eller andre medier som inspirerer?
"Vi hører på mye forskjellig musikk innad i bandet, så det er vanskelig å nevne noen band som inspirerer oss. Vi lar oss aldri inspirere direkte av noen band heller. Så all inspirasjon blir derfor helt ubevisst, men hvis jeg skal nevne noen metallband som jeg liker for tida så må det bli band som
The Dillinger Escape Plan, Sikth, Madder Mortem, Opeth
osv. Også har vi en del gamle favoritter som
Metallica, Testament, Sepultura, Morbid Angel
osv.
Vi er alle veldig åpne for forskjellige typer musikk så det er nok grunnen til at vi låter annerledes.
Når det gjelder andre medier så tror jeg ikke det inspirerer musikken vår i noen særlig stor grad. Man kan bli påvirket av film og bøker, men jeg tror de mediene påvirker deg på en annen måte. For eksempel,
Patrick McGoohan’s tv-serie The Prisoner (Ha, trodde det bare var meg, har de på vhs - yj)
påvirket måten jeg så på tilværelsen, men den påvirket ikke musikken jeg spiller av den grunn. Hvis man ikke vil stjele et konsept og bruke det i tekster da, men det er noe helt annet."
Det er mange, brede og utfordrende elementer tilstede i Frantic Bleeps univers? Hva er oppfordringen til folk som ønsker å sjekke ut bandet?
"Personlig så synes jeg ikke plata er så vanskelig, men det kreves noen gjennomhøringer før den sitter, det er helt klart. Jeg tror metallfans generelt kan finne noe de liker på plata. Det er en veldig dramatisk metallplate med alt i fra massiv tyngde til mer harmoniske rolige partier. I bunn og grunn er det bare rock'n roll, bare litt annerledes enn det de fleste andre holder på med.
De tilbakemeldingene og anmeldelsene vi har fått så langt har vært kjempe positive, så det lover godt."
Tusen takk for tiden, alltid bra med spennende aktører i norsk metalscene. Damer og herrer; Frantic Bleep.
"Tusen takk for intervjuet! Også vil jeg oppfordre alle til å sjekke ut plata vår når den kommer den syvende februar. Sjekk også gjerne ut hjemmesiden vår.
(Se link under)
Vi driver for tiden og setter sammen en helt ny side som snart blir lagt ut. Man kan også laste ned en låt i fra plata
her:
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Ingen kommentarer til nå...
|
|
|
