Kristiansand
12.10.2004
Så var det duket for den andre metal festivalen i Kristiansand på under en måned - noe i overkant mener kanskje noen, vel, det spesielle denne gangen var at det var fri aldersgrense - noe som gjorde at også de under 18 kunne nyte en kveld med fem band og mye bra musikk....
Og det virket absolutt som om publikum kjente sin besøkstid denne gangen. Da jeg kom til første bandet "Ancestral Legacy" kl. 18:00, var det allerede godt med folk i lokalene på Samsen.
Ancestral Legacy
fikk jeg ikke helt taket på. Til tross for at bandet har eksistert siden 1995, etter det jeg har fått med meg, så har de ikke så mye scene-erfaring, og det var dessverre litt for tydelig. Bandet leverte ganske brutalt, og enkelte av låtene hadde også kvinnevokal. Det som var litt kult her, var "growlingen" på kvinnevokalen. Det funket egentlig
godt. Da bandet skulle til på sin tredje siste låt "Forsaken", døpte likegodt vokalist Eddie Risdal om låta til "For Satan" for anledningen. Da startet uflaksen for Ancestral Legacy - dessverre, halvveis i låta, gikk brannalarmen og lokalet måtte tømmes. Selv om bandet kunne fortsette igjen rundt en halvtime senere - så var noe av lufta gått ut virket det som, og det var synd. Forøvrig kommer Ancestral Legacy snart med en demo, spilt inn i Lynor studio. Denne innspillingen var premie fra da
de spilte på Kjellerrock i Kristiansand i Desember 2003.
Neste ut var
Second Shadow
- et band jeg har overvært på Markens i Kristiansand tidligere, uten å bli veldig imponert da. Men denne gangen var det andre boller. Det smalt skikkelig!! Second Shadow ble for meg den store overraskelsen denne kvelden. Makan til energi hos vokalisten, som bokstavelig var overalt på scenen og gjorde konserten til noe mer enn en brutal strøm av lyd. Det var meget underholdende å se på, og stemningen på de første rekkene blant publikum virket også upåklagelig. Second Shadow er brutalt, men også særegent i måten de fremfører låtene på - et relativt nytt band som kan bli veldig spennende å følge fremover.
Så var det duket for
Ask Embla
. Dette bandet fra Grimstad hadde jeg bare hørt om før konserten, og var derfor litt usikker på hva jeg kunne vente meg. Det fungerte dessverre ikke optimalt i kveld, "Ask Embla" spiller melankolsk goth rock - og den sjangeren kan jeg egentlig godt ha sansen for - men her ble jeg liksom ikke grepet. Melodiene var forsåvidt gode, men det ble litt mye av det samme gjennom settet for min det. Det ble litt uaengasjerende og stillestående dessverre, utenom da vokalist Eivor dro til litt ekstra på stemmebåndene, og rocket det hele opp litt - da festet grepet seg mye bedre. Jeg ser forøvrig at det kan være min kjennskap til låtene som gjør at jeg er litt kritisk her, for den eneste låta jeg hadde hørt før, en versjon av 80-talls hit'en "You spin me right round" - fungerte veldig bra, og rocka skikkelig i "Ask Embla" sin versjon.
Så kom diesel lokomotivet - også kjent som
Tømmermenn
- durende inn på stasjonen. Selv om Tømmermenn hadde spilt i Kristiansand for bare tre uker siden under Southern Discomfort, nølte ikke publikum med å støtte opp om bandet. Og hva annet er det å si om en Tømmermenn konsert, enn at det er en helt sinnsyk opplevelse fra begynnelse til slutt. Det er full trøkk og bandet knuser alt som kan krype å gå med tung, tung rock. For de av oss som sto litt lengre bak, fikk vi til og med oss at vakter måtte "flytte litt" på publikum da det var fare for at dekselet på et lys i taken faktisk kunne falle ned på grunn av trøkket. Slik skjer ikke ofte! Publikum var med på hver tone Tømmermenn leverte, og det var god stemning i salen - selv om publikum ikke er like "livlige" som når det blir servert alkolhol... Denne konserten ga Tømmermenn en ypperlig mulighet til å vise frem sin slagferdighet for de som også er under 18 - og det gjorde de - som alltid - med glans!
Mest spenning fra min side var knyttet seg til
Green Carnation
denne gangen. Det var en god stund siden jeg hadde sett dem live nå, og mye har skjedd internt i bandet. Nokså ny er keyboardist Kenneth - og bare en uke gammel er trommis Tommy Jackson (bl.a. Soxpan, Tørst, Nærvær). For å toppe det var vokalist Kjetil ikke helt i form, med halsproblemer og feber. Et annet spenningsmoment var "ryktene" om at Green Carnation skulle fremføre hele fire låter fra sitt kommende album (ventet i februar) i kveld...
Første låta - som er fra denne kommende plata - var noe helt annet enn hva jeg hadde ventet meg. Kun keyboard og vokal, veldig melankolsk, litt sårt. Minnet meg faktisk om noe som kunne vært fra en musikal. Utrolig stemningsfylt, og falt absolutt i smak! Green Carnation leverer virkelig som alltid! Kenneth så ut til å storkose seg bak tangentene, og brakte virkelig liv til den rollen på scenen. Tommy fylte trommerollen glimrende - og så ut til å storkose seg bak trommene til Green Carnation. De nye låtene ja - her blir det mye tøft! Samtlige av dem satt som et skudd hos meg, og det som kanskje slo meg mest er variasjonen i hva vi kan vente oss her. Jeg nevnte førstelåta, andrelåta var en rockelåt, med sterk melodier. Den som imidlertid festet seg best var den tredje nye låta bandet spilte. "Green Carnation goes stoner rock" ble "Dead, but Dreaming" introdusert som. Fete gitarriff, og et refreng som satt seg på hjernen umiddelbart. Fjerde låta, var kanskje den jeg oppfattet som den svakeste av de tre - den ble litt for anonym første gangen jeg hørte den - kanskje fordi, som bandet sa, så var denne heelt ny - men den falt altså litt igjennom for min del. Det jeg savnet på konserten var noe fra "Light of day, Day of Darkness", men med fire nye låter, og bra låter fra "Blessing in Disguise", er det kanskje ikke så rart at de ikke får plass til mer på den tilmålte tiden de har på en festival.
|
|
|
|
|
|
|
