 |
|
Haugesund
01.05.2010
Etter en natt på Hotell Amanda, et anbefalingsverdig hotell om du skulle finne på å reise og lurer på hvor du skal bo, ble det litt tid til shopping. Og ikke klær, neida, her gikk turen til Shabby Records hvor jeg fisket inn enda mer musikk, selv om jeg slåss med meg selv for å ikke komme hjem mer flere skiver.
Det er som kjent vanskelig å holde seg unna, så de som påstår at å samle og være hekta på musikk er avhengighetsdannende har et godt poeng. Bare spør Karmøygeddon-Johnny :)
Festivalens andre dag var et faktum, og for meg var det egentlig ganske åpent musikalsk, siden jeg ikke kneler av finsk ompametal og kjente bare litt til
Atropos. Witchhammer
har man jo sett før,
Glittertind
debuterte,
Tristania
hadde nytt mannskap og var noe vagt i forhold til forventninger, så denne kvelden ble det nok mest Karmøygeddon-kos, så fikk bandene ta unna etter hvert. Man var med andre ord klar for metaldosen med åpent sinn, alt kunne skje.
Atropos
åpnet dagen på Lillescenen, og unngikk å bli så gjemt som
de andre tre bandene som utførte jernplikten her, for de hadde en vokalist som ikke respekterte territorialgrensene. Han var svært pr-kåt og var frampå hele tiden. Du verden, den karen må ha en av de bedre stemmene innen moderne metal i Norge! Lungene og stemmebåndene vil jeg tro var av lær. Musikken lå i Panteraløypa, hvor spesielt Cowboys-skiva var i fokus. En av låtene, en med rolige elementer, lignet faktisk noe mye på amerikanerne. Vokalen synes jeg fungert dritbra når han dro til og nærmet seg en eksplosiv tilstand, når han sang rent falt jeg av. Jeg snakket med trommisen, og husker jeg ikke feil trakk han fram den rolige varianten av stemmebruken som positiv, men akkurat denne kvelden synes jeg den biten falt litt sammen. 90% var uansett rent og med syk styrke. Tenker meg at flere band hadde huket denne karen om han var ledig.
De spilte først et par gamle låter, som satt som et skudd, men når tiden kom for å strekke litt ferskt kjøtt, var ikke alt helt etter min smak. Jeg har til gode å sjekke ut demoen jeg fikk stukket til meg (takk!), det fordi jeg har for mange album som skuler på meg foran i køen, men jeg vil tro at hovedgrunnen til at jeg fant de eldre sangene best, var at de hadde gått i livekverna noe oftere.
Scenepersonlighetene til vokalisten var særs god, selv om jeg ikke direkte trakk pusten dypt når han rev av seg skjorta og presset seg opp mot rekkverket mot publikum, he-he. Også bassisten var kul på scenen.
Nå skal jeg kanskje banne litt i kjerka, for
Witchhammer,
kult som bandet er, snubler ofte litt i samspillet.
Bandets metal, som er hårfint balansert mellom power og thrash, faller helt klart i smak hos meg, og jeg setter stor pris på sviskene Sarpingene lirer av seg. Jeg ser gjerne forbi at de kanskje ikke er så tighte hele veien, men på samme tid er det kun snakk om partier, gitte tempoer etc. De elskes av deler av publikum og får fortjent mye applaus, men det tror jeg mest skyldes at mange har et godt forhold til bandets fortid og stamper rundt i en god porsjon nostalgi. Objektivt var det altså noe å sette fingeren på, men om poenget er å ha det dritgøy, spille for folk som liker musikken og ha et fint bånd mellom seg selv om publikum, scorer de høyt. At jeg koste meg var nok basert på nostalgi, men en ting vil jeg trekke fram som velfungerende; den ny vokalisten, han gjorde en knalljobb! Vel dro han litt i et par ganger, og hvor han i et tilfelle skar stemmen kraftig, men dette er en kar som vet å smøre på med klassisk metalvokal. Tekstbomminga på
Seek And Destroy
tilgir vi han også, for dagen etterpå, når jeg var så frekk at jeg konfronterte ham med det, smålo han og sa at
”…jeg er jo ikke større fan/kjenner av
Metallica,
i hvert fall ikke de tidlige skivene.”
Både
Enola Gay
og
Transylvania
satt bra, mens starten av
Kill All In Sight
skuffet litt. Den tok seg dog opp en del og stordelen av låten bygget seg bra opp. De burde absolutt ha gått av scenen etter
Enola Gay,
for den var et klimaks uten like. Når de velger å legge til en midtempothrasher etterpå, gikk luften litt ut av bandet, og med det kom også følelsen av at de spilte noe langt sett. Det var spesielt kult å se en liten
maktkamp
mellom Karmøygeddonerne
Harald
og
Johnny,
hvor
Harald
kjørte tommelen ned når bandet spurte om de kunne kjøre en siste låt.
Johnny
overkjørte herren med tommelen opp, og Sarpsborgs metalhelter dro en siste låt.
Hvor relevant bandet er for andre enn vi som kjenner til de er jeg usikker på, men jeg avventer mer enn gjerne skive, som vokalisten tipset om var i komminga. Men som et par-tre sa i løpet av kvelden; den har vi hørt før :).
Morten
fortalte meg utover de sene nattetimer at de uansett jobber i sitt tempo og gjør det kun for å ha det gøy, så no stress, som er en holdning etter min smak.
Så skal jeg begynne å få uvenner vil jeg tro, for
Tyr,
det var helt klart bomskudd.
Drikkeviser, ompa og for lite låtstruktur etter min smak kom på løpende bånd, men når jeg sitter på galleriet og ser hvor mange som svelger unna dosene, spør jeg meg selv om jeg rett og slett ikke skjønner dette? Jeg hadde det akkurat slik med
Finntroll
for noen år siden også; kjedet vettet av meg etter kun få låter, tror faktisk jeg døset litt også. Jeg vil tro det er snakk om en temmelig svart/hvit form for smak og behag, hvor jeg ikke er med. Nå har jo jeg også favoritter som de fleste ikke finner grooven med, så jeg skjønner tegninga. Respekt til dere som liker dette, jeg skal ikke trampe på
Tyr.
Lyden var bra, men noe spiss, den tok seg litt opp når snekkervisa kom
(Hail To The Hammer),
den var også favoritten min, tung og fin og litt mer standard arrangert. Ellers kan jeg kommentere at stemmen til
Heri
var litt gnålete, han snakket svært bra norsk (bandet er fra Færøyene) og gitaristen så ut som en tynn og norrøn versjon av
Chris Holmes.
Drakk som en svamp gjorde han også, og det er vel ikke direkte kult å flashe alkoholisme? Ikke at jeg bryr meg så mye, men jeg synes mer synd på fyren enn å skulle hylle ham som en tøffing som lempet innpå heimbrent. Kanskje noen fant det tøft, jeg fant det litt trist. Men flink var han, faktisk var det denne karen som bar så og si hele konserten for min del. Soloene og mye av jobben han la ned var råbra. Han var
Tyrs
sterkeste metalalibi, om det betyr noe.
By The Sword In My Hand
var knakende fet, om jeg husker tittelen riktig. Notatene mine var ikke direkte lette å tyde etter å ha blitt skriblet ned i mørket. Sum er for mye hiv og hoi, for mye
Sabeltann
og nok mest for Haugalandspublikummet. For det slo meg kraftig denne lørdagen hvor sterkt slik metal står der borte/oppe/nede. Dag nummer to ble nesten å regne for en viking/folkmetaldag, for også
Ensiferum
og
Glittertind
lå innenfor denne rammen, selv om ikke alle tre deler så mye.
Hva med
Glittertind?
Ville Torbjørn, en kar som har hengt her på Heavymetal.no siden han startet opp som enmannsband,
klare å framføre låtene live? Å livedebutere foran et festivalpublikum som dette kunne gå alle veier, men allerede når denne litt uvanlige gjengen stilte opp med sine varierte instrumenter, skjønte man at dette gikk bra. Ingen av medlemmene så
metal
ut i det hele tatt, derfor bruk av ordet
uvanlig,
siden de fleste musikantene på slike tilstelninger ser noe barskere ut. Det lyste flinkiser av deler av besetningen, og etter bare en låt skjønte man at det gjaldt alle. Jeg roste
Torbjørn
kraftig backstage i etterkant, noe jeg fortsatt står 110% inne for. Et frekt tight band demonstrerte akkurat hvordan man skal gjøre folkpunkmetal. Jeg tror de fleste fikk hakeslepp, og folk var totalt lamslått etter endt show.
Lydbildet var enormt! De er ikke så intense, og selv om de fyrer av hissige riff og metal i skjønn forening, kontrollerer og tøyler de hele tiden. Kanskje likt det å ha et superbra stereoanlegg hjemme, ikke for å spille høyt, men for at lyden er bra også i de lave områdene.
Sangene kom som perler på en snor; noen rolige og med minimalt med harde kanter, andre så fyrige at man nesten gikk opp i røyk. Når det svingte og alt satt, som var tilfelle flere ganger, ble man stående og gape. Folket i salen eksploderte etter hvert som de skjønte hva som skjedde, dette dreier seg om å være til stede på en eksepsjonell hendelse. Dette er en konsert man i ettertid med stolthet kan si man var på. Litt som Woodstock, at noen lyver på seg
Karmøygeddon 2010 :)
Trommeslageren imponerte meg så mye at jeg rett og slett ble nødt til å ta ham i hånden etter konserten. Kanskje ikke alle så detaljene og stilen, men dette er en kar som vet hva han gjør. Det å henge med, styre og trekke tempoet i slike løp, uten å snuble eller holde igjen, er en fantastisk bragd.
Glittertind
var jo signert på skandaleselskapet
Karmageddon
i sin tid, og om det er skjebnen eller ei, endte de opp på
Karmøygeddon.
Fra asken til ilden?
Det var tungt å ta farvel med bandet når de gikk av scenen, alle ville ha mer, det er en følelse man kanskje ikke får så mange ganger. Noen konserter blir langtrukne og man synes det er greit å komme seg litt ut, men her tror jeg et par låter til hadde gjort susen. Mulig var det ikke innøvd flere, men hadde de kjørt
Norge i Rødt Hvitt og Blått
på slutten, ville taket ha løftet seg. Takk for en knallkonsert!
Tristania
falt kanskje litt mellom stoler, for med to folkeband før
og ett som var i komminga, ble nok bandets tristesse og tyngde noe feilplassert. Men storparten av folket, en ganske betydelig mengde mennesker, rocka og hang med. Jeg har sett denne lineup'en tidligere, eller, da var vel
Østen
også med. Nå styrte
Kjetil, Anders
og
Mariangela
vokalene, og det i seg selv er kanskje nok? I løpet av konserten synes jeg kanskje det var noe spredt bruk av medlemmer, men kanskje man skal tenke litt utradisjonelt og ikke sikte inn på standard oppsett hele tiden?
Selv likte jeg jobben de gjorde veldig bra, men skjønner de som mener at noe av låtmaterialet blir litt anonymt. Jeg hadde gjerne hørt mer til madamen, for hun har en bra stemme, men hun brukes etter min smak litt lite.
Kjetils
mørke stemme er gedigen, som alltid, og på for eksempel
Shadowman
fikk han dreisen og minnet sterkt om
Eric Clayton
i
Saviour Machine.
Det er for de som ikke vet det, et stort pluss i boka mi (leses med Harald Eia stemme).
At noen fant
Tristania
litt feil og kanskje litt kjedelig under
Karmøygeddon,
skyldes nok en feilplassering mellom alle disse ompagreiene, og en del skepsis i forhold til eldre skiver og lineup'er. Slik jeg vurderte denne besetningens innsats, helt objektivt, noterer jeg bestått. For meg, som liker litt roligere saker, litt tyngre og småmørke greier, kom
Tristania
inn som et friskt pust.
Ole,
bassist, ble jo intervjuet her rett før festivalavspark. Da var han ikke helt fornøyd med å bli stemplet som et kvinnefrontet gothmetalband, og etter å ha sett konserten i Haugesund, skjønner jeg hva han mener. Det er langt unna banda
Tristania
ofte blir stappet i bås med.
Det er også gøy å se
Gyri
falle inn i rollen som gitarist. Denne vakre gitaristen, som tidligere var med i
Octavia Sperati,
virker ganske blyg på scenen, men hun svinger øksa habilt sammen med ringreven
Anders.
Så var det over til fiendeland igjen, og en heller ensformig affære sammen med finske
Enisferum.
Sist gang de var her, var jeg så som så happy, og jeg er faktisk så frekk at jeg kopierer et avsnitt fra 2007-jobben de leverte i Haugesund:
Musikken var vel ikke akkurat det jeg slenger på hjemme, polkametal med hurrasynth og litt Eurovison-preg står jeg glatt over. Men stemmer alt, som det gjorde her, kan det fort bli gøy å overvære slike konserter. Vokalisten så ut som en skikkelig metalnerd, høy og tynn med langt pistrete hår. Koselig, smilende, alminnelig og høflig, men ikke den helt store lederskikkelsen.
Det som trigga folket må ha vært disse dansbare rytmene og folk-partiene, for hver gang et eller annet happylåtende ompariff dukket opp, bølget det i salen. Jevnt over mye liv, men veldig mye på disse bitene. Vel, fan ble jeg ikke, men en bra konsert fra et band som tydeligvis har en stor fanskare på vestkysten.
Vel, når jeg ikke har noe annet å si, hvorfor ikke bruke det samme en gang til? De kledde å være headliner, om man legger publikumsreaksjonene til grunn, de var bedre enn sist, men veltet ikke meg over ende i det hele tatt. Frontfigur
Petri
er fortsatt ikke spesielt bra til visuelt å lede an bandet, mens bassist
Sami
så ut som en sinna bulldog.
Etter
Tyr
og
Glittertind,
var jeg fed på slik musikk, selv om
Glittertind
er noe annerledes og knuste begge de tilreisende vikingebandene langt ned i støvlene. Og jeg var glad for å ikke være i fotopit, for med tre menn i skjørt på scenen, og med en høy scene, tror jeg plasseringen min på galleriet var et vist valg.
Når det begynte å gå mot slutten, dro de i gang litt hardere materiale, men da var jeg så trøtt og sliten at jeg rett og slett ble litt døsig. Så om ompametal er dritsvært på Haugalandet, noe man respekterer fullt ut, var bare noen få låter nok for meg før dosen var nådd.
Sånn, da var en dag gått med til editing av bilder og opplasting, en hel dag til skriving, nå er det slutt. Sliten og trøtt slår jeg av pc'n tirsdagen etter festivalslutt, og konstaterer at musikken og banda ikke på død og liv må stemme større for at man skal kose seg under Karmøygeddon. Det er en ramme rundt dette arrangementet som trekker meg til byen gang etter gang, og dette var min femte tur, og flere skal det bli. Johnny var litt usikker før årets happening, om det kom til å bli noe neste år, men jeg plukket opp signaler i helgen på at hotell må bestilles også til neste år.
|
|
|
|
 |
|
|
Kommentarer
Vorax @ 01.05.2010 08:25:43
Selv om jeg liker Ensiferum så er jeg ganske enig med deg i at for enkelte så ble det nok litt mye folkemetall på lørdagen. Jeg storkoste meg imildertid, selv over Tyr som jeg på plate kun finner middelmådig. Live syns jeg de gjorde en kjempejobb, og det er imponerende å se hvor bra liv det var i publikum så tidlig. Glittertind imponerte som du skriver stort og var helt klart festivalens høydepunkt. Når det gjelder Ensiferum så syns jeg at en del av materialet blir påfallende likt og ensformig live. Det er mye mer variasjon på platene, og som ett eksempel kan en jo sjekke ut de to Heathen Throne låtene på sisteskiva. Det er tydelig at bandet har valgt ut de kjappeste og mest umiddelbart fengende låtene i konsertsammenheng og med det tror jeg mange avskriver bandet som ensformig, kjedelig og kun nok-ett-folk-metal-band. Ensiferum har flere sider som dessverre ikke kommer like godt frem live.
Jeg tror det var lurt å plassere ett ikke folkemetall band innimellom, men kanskje da heller mellom Tyr og Glittertind og ett annet band enn Tristania som i de fleste tilfeller sikkert ikke går rett hjem hos folkemetallerne. Tristania gjorde for meg en helt ok jobb. Jeg såg dem sist på World Of Glass turneen og jeg mener å huske at de imponerte mer da. Under Sacrilige kjente jeg imidlertid entusiasmen stige noen hakk og ett par av låtene fra Ashes og Illumination gav meg samme følelsen. Beyond The Veil som er fra en av mine favorittskiver fungerte langt dårligere med denne lineupen. Det som trakk mest ned er imidlertid at jeg hele tiden satt med følelsen av at jeg såg på ett ferskt band som gjorde en av sine aller første konserter. Det er litt betenkelig at Glittertind både fremsto som både mer rutinerte og sammspilte.
yjmetal @ 01.05.2010 12:12:08
You rock! Denne tilbakemeldingen var dritrå!
Vorax @ 02.05.2010 01:53:02
Hehe, det ble nesten en egen omtale... Var ikke helt det som var meningen, hehe
yjmetal @ 02.05.2010 11:15:18
Akkurat det jeg likte  Du burde prøve deg som anmelder eller intervjuer, mye kunnskap om diverse sjangre der i gården, slik jeg har plukket opp ....
Vorax @ 02.05.2010 11:53:10
Takk for det. Jeg skreiv faktisk for eterneal terror i nesten to år, men slutta da de droppa plateanmeldelser. Jeg er i grunnen gira på å starte opp igjen, får se om jeg finner en zine som trenger folk
yjmetal @ 02.05.2010 12:16:05
Du er jo seffers alltid hjertelig velkommen her, selv om vi jo har Roger som tar deler av denne folkemetallen. Men det er alltid utrolig spennende å få vinklet skiver fra forskjellige sider, noe som er null problem når vi (dessverre) får mer og mer filer...  Det er jo et aber for mange, men beklageligvis det som ser ut til å ta over...men det kommer da fysiske også...
Vorax @ 02.05.2010 18:11:56
Sendte deg en mail.
|
|
|
