Trondheim
01.02.2010
Keep Of Kalessin gjør seg mer og mer bemerket ute i den store vide verden. I denne runden tar vi en kikk inn i musikeren Arnts private sfære, og selvfølgelig sneier vi innom bandet mens vi har ham i garnet. Trondheim som metalby, tips til de som vil komme noen vei og mer om du trekker på deg naglene og henger med.
Dette intervjuet ble gjort før Grand Prix, så det er ikke nevnt med ett ord, men jeg vil tro dere lesere allerede har fått dosen av akkurat den biten :) Her er det tyngde på personen, gitaristen og bandmedlemmet. Om du leser musikkmagazinet
Tunes,
kan jeg også føye til at denne samtalen har vært på trykk der.
Arnt har vært i fokus hos oss før, når Johnar (tidligere skribent her, og medlem av In Vain) kjørte ham inn i gitaristspalten
Strengebender
(link under). Jeg trekker inn litt av det han var innom den gang, og åpner med å spørre om hvor viktig den klassiske metallen er.
For en god tid tilbake avslørte du at du var en ganske oldschool metalfyr. Du dro fram Yngwie Malmsteen som tidenes ronker, du hadde en imaginært favorittband satt sammen av blant andre Dave Mustaine, Tommy Lee og James Hetfield. Hvor viktig er den klassiske metallen for deg når du nå besitter posisjonen i et såpass moderne og extremt band?
"Det er helt klart ekstremt viktig både for meg personlig og for musikken jeg lager. Jeg mener jo selv at
Keep Of Kalessin
har mer til felles med
Iron Maiden
og
Metallica
enn vi har til de fleste andre black og death metalband. Måten vi skriver låter på, stemningen i musikken etc. ligger nærmere klassisk heavy metal og 80-talls thrash spør du meg.
Ta f.eks. låten
Armada,
som er en av mine favorittlåter til
Keep Of Kalessin.
Denne låten er inspirert av låter som
Alexander The Great, Keeper Of The Seven Keys
og andre episke metallåter. Vi bygger også skivene mye på samme måte som heavy metal bandene. Vi bruker bare ekstremmetal-elementer for å gjøre det."
For å starte litt med opprinnelsen, hvordan er fundamentet for din musikalske status? Du kaller deg vel i hovedsak selvlært, men har noe skolering, stemmer ikke det?
"Stemmer ganske bra det. Jeg gikk 2-3 år på orgel, 4 år på klassisk gitar og 4 år på el-gitar da jeg var yngre, men jeg gadd aldri øve noe særlig på leksene, så jeg lærte forsåvidt like lite der som jeg gjorde i tysk-klassen litt senere i livet. Noe la seg forhåpentligvis likevel i underbevisstheten, men jeg vil nok påstå at det meste jeg kan har jeg lært meg selv ja. Jeg har alltid spilt i band og det er her jeg har lært det meste."
Har du, som mange, utstyr for enhver situasjon? En gitar og en forsterker som banker live og en annen du må ha om studioarbeid står for døren? Eller planker du ennå på den gamle Ibanez'en i alle sammenhenger?
"Jeg har oppgradert utstyrsparken til å gjelde litt forskjellige sammenhenger etterhvert. Jeg gikk over til
ESP
for noen år siden nå og har funnet min yndling blant det utvalget de har så nå går kjører jeg fast på
LTD M-1000 Deluxe
i alle livesammenhenger. Det er en helt fantastisk god gitar å spille på, i tillegg til at jeg liker looken på den jævli godt. Utover dette har jeg en
ESP Eclipse,
2
ESP JH,
2 gamle
Ibanez
og en 8-strengs
LTD.
Men det er forsåvidt
Eclipsen
eller
M-1000
jeg bruker i studio."
Har du en utstyrsfetisj? Kjøper du mye og leter etter lyder, stemninger og instrumenter som gir deg den ene følelsen?
"Både ja og nei. Jeg er egentlig ikke en utstyrsfreak siden jeg veldig sjelden gidder å følge med på alt nytt som kommer eller lære meg alle små detaljer i det jeg har. Jeg er heller en person som går litt mer etter
stick with what works
prinsippet. Men jeg må jo si at jeg fort kan sitte å bla meg bort i lyder og teste ut ting på gitareffekter eller synther og mye av det er jævli kult, men jeg har ikke fått tid eller hatt de riktige prosjektene hvor jeg har fått utnyttet dette helt enda. Jeg vil liksom ikke blande inn all mulig slags effekter og sånt i
Keep Of Kalessin
heller.
Men etter Keep-skiva er klar skal jeg igang med noe filmmusikk, da skal det nok bli morsomt å sette seg enda mer inn i sånt."
Litt rundt oppvarming, siden du spiller såpass rått og kjapt, teknisk og brutalt, det må da være noen øvelser før du fyrer i gang? Og hva skjer eventuelt om du glemmer?
"Jeg varmer aldri opp. Eller, dvs. at jeg ikke setter meg ned med øvelser for å varme opp. Om det er på øving så setter vi bare igang å blaster i vei, he-he. Men vi tar kanskje ei låt som går i 200-210 istedenfor 240 først liksom.
I studio starter jeg bare å spille med musikken også. Så tar det noen runder med låta før labben henger helt med og vi begynner å ta ordentlige takes.
Jeg husker faktisk en gang på turnè med
Satyricon
hvor
Lars
og
Steinar
satt og varmet opp. Og siden de da er ekstremt teknisk gode på sine instrumenter, tenkte jeg at jeg skulle gjøre det samme. Dessuten er det jo kjedelig å henge backstage uten noe å gjøre. Så jeg satte igang å gjøre mer oppvarming enn tidligere, men etter 2-3 dager begynte jeg å kjenne smerten i armen, he-he. Så det ble første og siste gang jeg varmet opp noe som helst, og siden har jeg aldri hatt problemer."
Hele bandet er ganske imponerende på sine respektive instrumenter, hva er styrken hos bandet som helhet synes du? Om man ikke vektlegger den enkeltes talent?
"Samspill og låtskriving, tror jeg. Alle i bandet er dyktige musiker, også langt utover sitt eget instrument. Da tenker jeg også på den musikalske intelligensen som ligger hos alle i bandet. Det er bemerkelsesverdig lite musikere der ute i musikkverden, om du forstår hva jeg mener. Vi har turnert verden rundt med helt sykt mange band de siste årene, og det er et fåtall som egentlig har noen forståelse for musikk. Ikke engang sin egen musikk forstår de seg på. Jeg kan diskutere musikk og detaljer på en plate med bandet selv, og de forstår ikke hva jeg snakker om. Man hører jo også på gitarriffene i den mest populære musikken i dag at det som regel kun dreier seg om powerchords som man flytter rundt på gitaren. Så brøler man litt oppå det, kler seg ut som nisser eller dverger, spytter i litt spenn på produksjon og video, og vips selger man hundretusenvis av plater. Heldigvis skal jeg være såpass stolt å si at vi her til lands er nokså skånet fra det verste oppkastet resten av Europa har å by på da..."
Hva ser du på som din beste side gitarmessig? Og er det aspekter ved det å spille gitar du føler du trenger mer innsikt i? Noe du ønsker å lære deg for å utvide horisonten?
"Det er jævli mye jeg ønsker å lære meg, og jeg blir til tider drittlei av min egen spilling, men jeg har jo så jævli tungt for å sette meg ned for å øve på ting! Jeg hater å øve teknikk. Jeg liker mye heller å spille gigs, øve med bandet eller mekke låter. Så jeg skulle nok helt klart øvd mye mer på soloteknikk og lignende, men jeg har forsåvidt klart å lære meg ting etterhvert som jeg ser behovet for det, og ikke først ha teknikken klar for så å sprute dette over hele produktet. Min sterkeste side vil jeg si er som låtskriver og at jeg har en egen stil på gitaren. Jeg synes jeg er langt fra de beste på solo, men jeg synes forsåvidt at jeg bruker å få inn fine toner og god oppbygning i soloen. Det er jo ofte som å lage en liten låt i låten."
I et band som Keep Of Kalessin er ikke imaget overskyggende, heller litt fraværende, men det er allikevel svært stilrent og samkjørt. Er musikken det som skal fram og ut? Er det dette som er bandets agenda, å vise fram låtene og ikke la sminke og rustninger ta bort fokuset?
"Vi er vel blitt såpass voksne etterhvert at vi rett og slett ikke er så redd for å vise mye mer av vår egen personlighet hverken på scenen eller i andre sammenhenger. Likevel er det jo viktig å ha et uttrykk som står i stil med musikken og platene, men vi er mye mer opptatt av at stemningen i bilder på hver enkelt skive skal være riktig isteden for at bandet skal ha et fast image. Så hvem vet...om vi skal gjøre en skive som er mye mer black metal enn de siste, kan det godt være at vi kjører full sminke igjen. Eller kanskje bare for en låt, sånn som Robbie Williams, he-he."
Hvordan er musikkmiljøet i Trondheim? Siden du er borte en del og spiller lite i hjembyen, har du pulsen på hvordan musikerne beveger og utvikler seg i barteby?
"Jeg har mistet mye kontakt med miljøet her i byen de siste årene pga. all turneringa, men det virker som byen er ganske så uforandret egentlig. Det vil jo også si at de som driver på her fortsatt lever i
Trege Trondheim.
Alt går så ufattelig tregt her og jeg blir sinnsykt frustrert når jeg er hjemme over lenger tid. Man kommer liksom hjem til den byen her og så er det bråstopp på nesten alt.
Keep Of Kalessin
var jo intet bedre for 5 år siden heller, men på den tiden vi nå har laget 3 skiver og en ep, har de fleste andre band fått ut max 1 skive. Og dette er band som har spilt 1 eller 2 gigs på alle de årene, imens vi har spilt ca. sikkert 500. Jeg lurer ofte på hvor all tiden i denne byen forsvinner hen. De fleste av de som driver med band ønsker jo å leve av dette også, men er ikke i nærheten villige til å gjøre jobben som kreves. Til og med om man bare skal ha det som hobby, er det vel litt fett å holde en viss kontinuitet slik at de som liker bandet holder interessen der også. Men det er altså noe med denne byen som gjør at alt tar lenger tid enn i andre byer.
Det har aldri vært mangel på talent i Trondheim, men heller mangel på infrastruktur, bransje og investeringsvilje fra artistene selv. Men så kommer vi igjen til denne latskapen da....når det endelig skjer noe i Trondheim, om det er spesielle konserter eller bransjetreff, er det jo nesten ingen som gidder å møte opp uansett. Ihvertfall ikke fra metalscenen. I tillegg blir det ofte tungt å gå igjennom Oslo eller Bergen for å komme ut i Europa. Direktelinker burde knyttes. Og alt skal gjøres så forbanna billig også. Skal man ha en demo, orker man bare bruke et par tusen på den istedenfor å mekke et ordentlig produkt til la oss si 10 000,-, så man faktisk får seg kontrakt og kommer seg videre. Man ender opp med å heller spille inn 4-5 demoer til for 2000 kroner hver, men får ingen kontrakt, og så gir man opp. Det er en ond sirkel som Trondheim burde kommet ut av. Om man hadde et miljø som jobbet hardere og mer aktivt, om alle dro hverandre videre og inspirerte hverandre, hadde byen kunnet blomstre som faen utover det europeiske markedet. For det mangler ikke på bra band eller dyktige musikere, som sagt."
Hvordan er kombinasjonen substanser og turneer/konserter? Er det en policy på å avvente festen til en senere anledning for å yte optimalt? Man kjenner jo til at flere musikanter har snublet og ikke maktet å skinne grunnet slike inntak :).
"Vi har ikke noe sånn veldig stram linje på det, men det blir opp til hver enkelt å vite hva man tåler å ikke. Jeg for min del vet at jeg spiller jævli mye dårligere bare etter 3-4 pils, i tillegg til at de første 2 kan gjøre meg litt mer trøtt og slapp enn normalt, så jeg holder meg som regel helt unna alt før en konsert. Men noe som er enda kjipere enn å være litt trøtt og slapp på en gig er jo å være skikkelig bakrus, og jeg må innrømme at det har skjedd et par ganger. Og det er faen ikke noe fett i det hele tatt. Så det gjør jo at det begrenser seg selv. I tillegg blir man lei av å sitte sammen med den samme gjengen på en turnèbuss i en måned og drikke. De gangene jeg drikker på turnè er som regel når det er noe fett som skjer eller at vi har fridag og lignende dagen etterpå. Når vi er hjemme er det egentlig verre, he-he."
Tips til unge gitarister og/eller bandmedlemmer/band som vil ta steget fra kjelleren og de mindre scenene og opp til der hvor Keep Of Kalessin har kommet seg?
"Man må bare jobbe hardt og ikke gi opp. Gjør som du selv vil å ikke la andre, spesielt ikke en
scene,
diktere hva som er riktig og galt. Det viktigste for å komme noen vei i musikkindustrien er egenart. I tillegg er det jo selvsagt å lære seg businessen og ikke minst ta på seg de kostnadene det kreves for å reise til riktige messer og festivaler for å bygge nettverk."
|
|
