Før vi tråkker igang intervjuet, vil jeg bare bruke et øyeblikk på å opplyse om releasepartyet bandet skal ha i Oslo 8. januar. Dani stikker til oss at "...det blir fest og konsert i 23.00 tiden, og at inngangsbilletten koster en hundrelapp", som han påpeker kun er for "...å dekke utgifter til leie av stedet." Da er du advart eller skremt, informert eller tipset, uansett bør du stoppe innom Elm Street for å sjekke det jeg vet kommer til å bli en ekte metalopplevelse.

Hjallarhorn, bandet som fortsatt teppebomber oss med metal av klassisk forståelse, og derfor uten den helt store populariteten. Var jeg slem nå? Hirr-hirr. Men slik er det dessverre, mange band som er tro mot en sjanger og ikke viker eller fletter inn trender har det med å bli smale og for de litt nerdete av oss. Hvor enig er du med denne framstillingen?

"Takk for kompliment på musikken. Du har sikkert rett i det du sier ettersom du følger med i bransjen, noe jeg ikke gjør i det hele tatt. Når det er sagt, håper jeg vel også å tro at en del av populariteten har uteblitt grunnet total mangel på nettopp promotering."

Kan være et poeng ja, og norske aktører som vil jobbe med bandet er nå informert. Og jeg har alltid har hatt sansen for Hjallarhorn, selv om dere strengt tatt ikke drar så altfor mye medieoppmerksomhet i Norge eller utlandet. Stemmer det? Eller får dere mye forespørsler fra internasjonale magaziner? Det er jo helt klart et marked for denne formen for thrasha metal.

"Utlandet viser betraktelig større interesse enn Norge, spesielt USA og Storbritannia viser seg å være meget interessert i vår form for hardrock. Britene har nevnt at vi minner dem om 80-talls videreføring av Nwobhm, mens amerikanerne synes det låter som tidlig Bay Area metal. Tyskland og Japan er også rimelig begeistret. Vi setter selvfølgelig veldig stor pris på dette, men når det er sagt, er vi høyst klar over tendensen til norske band om å skape popularitet i de sistnevnte regionene nesten uansett hva de slipper av musikalsk materiale.

Vi stopper litt innom hvorfor albumet var forsinket, for planen var jo å slippe denne i april?  (Når dette ble skrevet hadde jeg ennå ikke mottatt skiva, for grunnet litt sent svar fra bandet, ble det litt slowmotion på prosessen) .

"Det har vært en del faktorer tilknyttet produksjonen rundt selve musikken som har tatt mere tid enn planlagt. Det var også noe skade på endel av platene som trykkes på Egmont i Danmark og sendes direkte til plateselskapet i Tyskland og USA. Kort sagt har kommunikasjonen mellom produksjonsleddene vært noe treg. Vi skal innrømme at majoriteten av grunnene til forsinkelsen er vår egen feil! (hvor lenge siden er det du sendte over intervjuet!? He-he!!) Tiden flyr gitt!! Men vi har lært mye til neste gang."



Samme besetningen ennå? Om så, hva gjør at det stemmer så bra? Olje, nagler og male bonding? Og om det har vært skifter (jeg ikke har fått med meg), hvorfor?

"Vi har egentlig spilt sammen veldig lenge og vil si at besetningen kan regnes som MK2. Vi vil regne en virkelig utskiftning. Når bandet startet hadde vi en annen leadgitarist som også stod for en del låtskriving. En meget talentfull gitarist som jeg tror klødde i fingrene til å spille Steve Vai og Joe Satriani. Han har også, som fortjent, fått kreditering på noen låter på debutplata. Han ga seg etter eget initiativ på midten av 1990-tallet og ble erstattet av Tjuder-grunnlegger Martin Krogh, som fremdeles er en essensiell del av Hjallarhorns komposisjonen.

Vi vil ikke regne Hjallarhorn som komplett før Martins inntreden, fordi den musikalske enigheten og retningen ikke var tilstrekkelig grunnlagt i begynnelsen. Hjallarhorn var et embryo uten kjønn. Den virkelige utskiftningen skjedde når vi mistet vår orginalbassist i 2004; Geir Lund. Han var en ekstraordinær heavy metal bassist, men valgte å gå etter å ha bli stilt et ultimatum i forhold til andre selv-destruktive interesser som begynte å påvirke produktiviteten i bandet. I 2007 rekrutterte vi Jonas Eid på bass, og produktiviteten i bandet har aldri vært større (album nr.2 er faktisk allerede tilnærmet skrevet)." (sikle, nytt materiale, sikle... - Yj)

Spillejobber, hvordan blir dere tatt imot fra scenen? Jeg vil tro en del som ikke kjenner dere får bakoversveis?

"Vi blir som regel tatt imot med full entusiasme under live-omstendigheter. Vi har en core following som virkelig elsker musikken vår, og disse menneskene følger oss når vi spiller gigs. Jeg vet ikke helt hvorfor noen skulle få bakoversveis, for det vi gjør har vært gjort før, så mange overraskelser er det kanskje ikke. Uansett, vi er sterkt uenig i at musikken vår har vært gjort til døde."

Rundt slippet av debutskiva, hva er planene? Er det noen form for turnesupport i bildet? Om ikke, jobber dere på egen hånd eller ser man etter et management?

"Det foreligger lite planer. Plata blir promotert og distribuert tilstrekkelig i vest-Europa, Japan og nord-Amerika. I Norge har vi faktisk ikke noe distribusjonsavtale (som jeg vet om), og må, slik som det ser ut for øyeblikket, gjøre mesteparten på egen hånd. Vi er interessert i å skaffe oss en management avtale på hjemmebane. Plata er forøvrig tilgjengelig på CDon.com."

Andre band dere er involvert i?

"Ingen."

Musikk man hører på for tiden? Tips til leserne…?

"Personlig er det få nyere metal band som interesserer meg. Men av nyere band (det vil si utgivelser etter 1990), liker jeg godt Trivium og Mastadon (så lenge det ikke blir for mye bråkete cookie monster vokal. Norske Thunderbolt synes jeg også er driitbra. For meg er det 70-talls hardrock som gjelder. En eller annen utgivelse med Ritchie Blackmore er alltid innenfor rekevidde av CD spilleren. (åh, der smelta jeg - Yj)

Øvrige bandmedlemmer hører mye Deep Purple, Megadeth, Mercyful Fate, Slayer, Led Zeppelin etc."

Nå er det fortsatt forsinkelse-syndromet som gjelder, så spørsmålet mitt på hva som kom til å havne på debuten, er allerede besvart i anmeldelsen, linket under. Men vi slår et slag for denne biten lell. Så, vil skiva inneholde utelukkende nye låter eller blir noen av de eldre re-innspilt og pusset opp?

"Iron Clad Soliders vil for det meste inneholde låter som allerede er gitt ut i demoform. Vi er fremdeles tilsynelatende fornøyde med disse komposisjonene og føler også at de representerer mye av det Hjallarhorn har holdt på med under mesteparten av bandets levetid. Uansett, neste plate blir noe mere innovative, progressiv og eksperimentelle." 

Hva suger hardest i norsk metalscene? Hva mangler, hva irriterer?

"Hva eller hvem?! Hvem blir vel lettkledde damer på første rad! Neida. Kort svart; BLACK METAL . Jeg er så driit lei! Jeg hørte mye på det på begynnelsen av 1990-tallet, men dagen utgivelser, akk og ve! Hjallarhorn blir av og til kritisert for å ikke skape original nok musikk, men denne sjangeren har for mine ører stått stille i en evighet. Jeg skjønner det bare ikke lengre! Men slik er det, musikk tolkes individuelt og folk er heldigvis forskjellig."

Hva fortjener en gullmedalje? Noen som virkelig jobber for Hjallarhorn? Lydmenn, noen som henger med og hjelper? Ildsjelene og gøtta på gulvet kan med andre ord godt nevnes siden de sjelden skinner ;).

"Vi gjør alt selv. Det er ingen jeg kan komme på som trenger noen spesiell takk."

Ha-ha...glitrende svart. Men hva med Heavymetal.no? Hva synes du om siden vår? Har den sunket i kvalitet, noe som burde bort, ny redaktør, band som vi absolutt burde sjekke ut?

"Heavymetal.no er faktisk den eneste linken jeg har til metalnyheter og oppdateringer. Dette er bortsett fra gitarblader, som naturlig nok dreier seg mest om instrumenter. Vi synes alle at websiden er veldig bra. Hadde vi ikke synes det hadde jeg ikke sagt det. Da hadde vi holdt kjeft!"

Supert! Godt å høre. Helt på tampen røpte Dani at han og bandet faktisk er mere fornøyd med noen av demoinnspillingene av låtene på plata, mens noen ble bedre. Men som han korrekt påpeker: "...er det ikke ofte slik det blir da?"