Voltax "No Retreat…You Surrender"

av arni sørlie

16711499 1562808863733958 6135379204031703101 NSelskap: Iron Shield Records

Release: 17.04.17

Attityde fylt heavy metal fra Mexico!

Voltax har holdt på siden 2006, og har siden den gang sluppet tre skiver, kommet på 3-plass i W.O.A Metal Battle, og fått et greit navn i undergrunnscenen. Nå er det fjerde slippet, No Retreat…You Surrender,som skal ta opp kampen mot mengdene av band som spiller den litt skitne tøffe heavy metallen. Har de noe ekstra som hever dem over gjennomsnittet?

Etter første høringen tenkte jeg ikke så mye på det musikalske, mer på at det var kjekt å høre på for det var så energisk. Voltax har en ekthet over seg som er gull verdt. Det er nesten som om de har spilt inn live med alle fakter man kan forvente hvis man så et slikt band på scenen. Attityden er til å ta og føle på!

Rent musikalsk mangler det egentlig ingen ting, de greier å holde lytteren fokusert gjennom hele platen. Pådrivet er herlig, og noen plasser grenser det til power/speed, men uten å sprenge fundamentet som er støpt i den tøffe heavy bootsen som holder takten til Voltax. Liker du tostemte gitarleads, typisk Maiden og Thin Lizzy (i metal versjon), og litt Nwobhm, da er det nok å henge ørene i her. 

Trommis Mario bør få en liten heads up her, for han er av en kaliber som har drivet slike band trenger; svært livlig. En annen faktor som gjør dette til en fornøyelse, men som også kan være en liten skurr for noen lyttere, det er vokalist Jerry. For meg var dette kongevokal med perfekt variasjon, og sjarmerende på kanten kastrat her og der. Hvor stramt kan et stemmebånd strekkes? Ikke for mange plasser det klemmes baller så hardt, og stort sett er det lite å utsette. Gi Jerry et par sjanser hvis du reagerer ved første lytting.

Voltax@Facebook

Låtene fenger som bare juling og jeg lurer på om de har en ekte hit i Go With Me? Det er nok den mest rocka låten, men den har noe ved seg som jeg tror kan treffe et stort publikum? Den litt mørke galoppen Starless Night er vanskelig å ikke bevege seg til, og om den ikke ga pådriv nok, hva med The Hero som nesten kunne vært en Helloween-slager fra 1985. Jepp, mye oldschool i Mexikanerne, men ikke kjedelig midt-tempo riffere…for siste gang, PÅDRIV! Langt i fra høypolert glansbilde heavy dette, men jeg håper og tro at de får et enda bredere fotfeste i miljøet med dette slippet. Igjen, det er undergrunn, men klar palleplass har de! 

8/10

Tracklist:

  1. El fin
  2. Broken World
  3. This Void We Ride
  4. Deadly Games
  5. Go with Me
  6. Starless Night
  7. Night Lasts Forever
  8. Explota
  9. The Hero
  10. 25 or 6 to 4 (Chicago-cover)