Tons of Rock 2017, dag 1

av yngve

Eluveitie Tons 17 FreimSånn, da skal man prøve å gå gjennom hva man har av minner og hvilke band og hendelser som festet seg bok til å gjøre inntrykk. Tons Of Rock er en prima festival, men naturligvis er det rom for forbedringer, men å gjennomføre en festival hvor mange tusen mennesker skal oppbevares og underholdes er en bedrift det står respekt av. Jeg tar av meg hatten jeg ikke har for dere som står bak. Norge trenger en slik festival, en som rager med de største navna.

Dette var fjerde avvikling av Tons Of Rock, og man ser at selv om lineup-en nok var litt svakere enn i fjor (vanskelig å slå Sabbath uansett), var det mange mennesker, og garantert nok til at vi vil se festivalen banke inn arrangement i årene som kommer. På lørdagen, når det begynte å bli fullt, var gamle Yngve rett og slett litt misstilpass, men det er jo et kompliment for festivalen det, at det bugner av mennesker.

Majoriteten av gjennomføring var imponerende. Det krever mye for å hanskes med en slik mengde mennesker, og med tanke på hvor mye alkohol og berusede mennesker som var på Fredriksten Festning, er det rett og slett mektig å se hvor bra rockerne oppførte seg. Det var en episode jeg fikk med meg, ellers er metal- og rockehuer en flott bukett som ikke lager bråk, men samles om en felles agenda; nyte livemusikk og være sosiale.

Mine anmeldelser er forhåpentligvis saklige, men de er samtidig subjektive, og med det understreker jeg at jeg ikke ønsker å skape noe grums hos dere som liker banda jeg kanskje fant kjedelig eller ikke bra. Alle er som vanlig hjertelig velkommen til å sende inn egne tekster på det dere vil om dere er uenige, og jeg legger det let tinn. Så har dere den muligheten om dere skjærer tenner eller fnyser. Heavymetal.no er meg bekjent det eneste stedet du som leser kan gjøre dette.

Bilder, fra topp: Eluveitie, Tnt, Candlemass, Rob Zombie.

Alle bilder er knipset av den fantastiske fotografen Jørgen Freim, Heavymetal-no's så langt faste fotograf på Haldenfestivalen. Sjekk flere knips HER. Det kommer flere bilder. 

Vel, hvor begynte vi? Jo, fra Kristiansand i bil, Lars og meg, to musikknerder som altså skulle fyre av en helg med timer foran scenene på festingen. Med Heavymetal.no som oppdragsgiver freste vi oppover kysten og havna i Halden etter rundt fem timer. Der ventet husvert Rune, som alltid låner ut rom og står for mat og alt vi trenger. Gratis. Og vit at jeg har prøvd å betale for meg. Argh. Etter å ha pakket ut sakene på jenterommet vi skulle sove på (takk Eva :)), var det kaffe og litt prat, stress orker man ikke. De første banda rakk vi ikke, det er ikke lett å skulle stå foran scenen når første band på og være der til siste minutt godt over midnatt. Men vi fikk med oss svært mye, og der band ble valgt bort gjaldt det enten logistikk, overlapp eller subjektive preferanser. I et par av tilfellene der jeg valgte bort, dreide det seg om svært band som uansett får nok oppmerksomhet, jeg synes ofte at det er viktigere å være der de mindre er. Det er essensen av Heavymetal.no også.

Tnt Tons 17 FreimFørste band vi kom til, etter å ha fastslått at det ikke er så lett å finne oss i systemet for presse, var Eluveitie. Jeg har sett de flere ganger før, og synes det er helt ok. Men ikke i lengden. Og dagslys var ikke heeelt det de burde ha. De tjener grovt på disse lekende folketonene, og disse damene som danser rundt med feler og andre rare instrumenter. Fortsatt er de åtte medlemmer, og fortsatt er bassen på tape. Slå den :). Men det funker. Mulig Tons burde tatt en Karmøygeddon og satt disse litt senere, kanskje i teltet, for musikken til Eluveitie er nok for mennesker som har litt blankere øyne og skjelvende knær :). Men det var mange som hadde funnet veien, og mange som likte det de hørte - derfor er det bare å notere konserten som vellykket, selv om rammene i ettertid kunne vært annerledes. Dette er jo svinelett for meg å si i retrospektiv, jeg er nok litt tøff på avstand :).

Deretter var det på tide å krasje planen jeg hadde lagt, som var slik: først Anekdoten på Huth-Stage, så rett ned på Tnt. Men etter å ha vente lenge og langt ble det annonsert at svenskene ikke skulle på før 45 minutter etter. Ikke noen grunn, det bare var sånn. Og vi stima ned for å se Tnt istedenfor. Vel nede på hovedsscenen fastslo jeg at trønderne ikke hadde helt ting på stell, men at det var ok, geit nok. Lyden i starten var ikke så bra, og enkelte vokalbiter traff ikke - og når Childs Play begynte, ballader er ikke festivalmat forresten, bestemte jeg meg for å løpe opp til Huth-Stage (takk Mads!!) for å se Anekdoten, et band jeg har fulgt helt siden førsteskiva. Og hvilken konsert! Tilbakelent, atmosfærisk og akkurat så bra de har vært før. Det er en del år siden jeg har sett de live, men man glemmer aldri en konsert med denne gjengen. Om man liker prog og svevende fantasier selvsagt. Ikke alle er der, men de som stod på toppen av festingen og nøt det som blomstret fra scenen, de tror jeg noterte dette som en flott opplevelse. 

Og så kom det jeg VISSTE ville bli ett av høydepunktene i år, det var en konsert jeg tror ingen bookmakere hadde lagt inn i systemet, for dette var en sikker seier. Candlemass. CANDLEMASS ! Dette er tredje eller fjerde gang jeg ser de med Levén i front, og jeg må si at det er lite som gjør at jeg savner Messiah, selv om tiden der var totalt fantastisk. Nå fungerer vel kjemien greit. Denne besetningen her, som nesten rev teltet i biter, har vært relativt stabil i lang tid. Opethbassist. Check. Levén. Check. Fantastisk lyd. Check

Candlemass  Tons 17 FreimDet var få om ingen feil i løpet av gigen. Om det var noe har jeg glemt det, og om det var noe der er alt underkjent, for leveransen, stemningen og ikke minst kraften de har, er ren magi. De vet å flørte med publikumet med å spille gamle låter, det er det man vil ha på festivaler. Nyere saker er greit å hamre ut på egne konserter, men på festival er det klassikere og maks trøkk som gjelder. Og der er det veldig, veldig få som slår Candlemass. I dag er doomsjangeren mangfoldig, mange blander stiler og kaller det et eller annet, men ren doom, med metal og hardrock om grunnmur, det er det kanskje ingen som gjør så bra.

Deretter var det et lite opphold da jeg absolutt ikke er Turboneger-fan. Jeg hørte noe over toppen, men fastslår at det bare ikke treffer, det går høyt over huet på meg. De har sine fans, jugends, og jeg vil mene at verden går framover og alle er happy selv om jeg valgte å droppe dette. 

22 blank kjørte heksa i Myrkur i gang showet på Huth, og av en eller annen grunn befant jeg meg der. Kunstnerisk svart metal med Kari Rueslåtten-vokal, kombinert med en svart greie fra dama, alt blandet på en måte som jeg ikke synes var noe spes fett. Kontrastene ser jeg, og jeg likte naturligvis den vakre vokalen på de rolige partiene, men samlet var det for artsyfartsy for meg. Det framstod som et eksperiment som ikke fungerte. 

Fans hadde de, det var tydelig at folk som okkuperte plassen foran scenen likte det de så og hørte, og jeg snakket med folk både delte mitt syn, eller mislikte det sterkt, og folk som elsket det av hele sitt svarte hjerte. Artister elsker vel enten hat eller elsk, ikke sant? :). Jeg synes ikke hun sang bra extremt, ei heller synes jeg de ekstreme partiene var veldig bra, men uttrykket de prøver på var jo noe jeg ser at folk liker. Helt klart ikke noe jeg hadde gått og sett igjen. Dette kan dere ha for dere selv ;).

Black Debbath avsluttet i teltet, men jeg så bare få låter før jeg stakk nedover og køya. Greia med Debbath er at jeg har sett de en del, og selv om jeg liker humoren slo det meg ikke helt i svime denne kvelden. Jeg er ikke storfan av en del av de nyere låtene, og liker ikke å se voksne menn i trange shortser og leopardbadekåper .). Jeg er dog stor fan av gjengen og ser fram til et kommende nytt konsept, men dette har vi sett før, det var, så langt jeg så, ikke noe annet enn repetisjon. Ikke at jeg forventer nytenking hver gang, men. 

Uansett, jeg fikk ikke ståpels av dette, og valgte å si at klokka var såpass over midnatt at Debbathen fikk gå uten meg. Fullt var teltet uansett, så de led ingen nød.

Men før Debbath avsluttet torsdagen var det den hyperaktive tidligere White Zombie-frontfiguren Rob som skulle underholde. Og det ble det nok av, underholdning. Jeg står for det jeg sa til et par etter konserten, dette var tomme kalorier. Lite innhold, mye show, ballonger, attityde, men som et måltid på McDonalds er det ofte bare greit der og da, det er fort over, ergo, tomme kalorier. 

Rob Zombie Tons 17 FreimVisst er han flink, visst er det en appell i dette, men det er låter som ikke når opp til det beste han har, og det er et band som jeg hadde forventet enda mer sprøtt show fra. Dette er jo en type Alice Cooper-kopi, og setter man dette opp mot fjorårets Cooper-show, er det likheter i både lysbruk og musikk, framtoning og innhold. Men Cooper tar denne fyren lett. 

Jeg bryr meg døyten om Rob Zombie er en kjempestor artist som mange liker, jeg har en formening om at det ikke betyr nada. Små band oppe på Huth leverte musikalske opplevelser som var mye kulere, det gjelder også teltet. Bare fordi det er en stor artist strømmer folk til - og glipper mange fete små band. Jeg har aldri skjønt det, at alle flokker seg om det de har hørt før og ikke virker å ønske å oppdage ny musikk. Mulig festefaktoren er en brems, kanskje det er derfor festivalplassen fylles opp av de tusener når det kommer velkjente band på scenen? Man trenger låter å synge med på, som man har hørt haugevis av ganger før? Ikke vet jeg, men jeg er sikker på at de beste musikalske øyeblikkene ikke fant sted mens Rob Zombie stod på scenen, uansett hvor mye lyd, show, lys og fakter som ble brukt. Hadde man fjernet alt og strippet helt ned, hadde det ikke vært så grandiost, det er da man kan begynne å bedømme et band. 

All ære til Rob og all ære til dere som nøt konserten, noe jeg også gjorde til en viss grad, men ettersmaken forsvant fort, og konserten ble ikke med på høydepunktlisten min samme hvor flott og spektakulært det var.

Torsdagen var over, jeg var kjempehappy med hele dagen, noen band funka, andre ikke, men det er det som er så gøy - man går rundt og ser, lytter, tenker, og får overraskelser og skuffelser. Været var også flott denne dagen, ikke regn, ikke sol, et mektig festivalvær.