Sepultura "Machine Messiah"

Publisert torsdag 6. apr, 2017

av yngve

Selskap: Nuclear Blast

Release: 13.01.17

Brasilianerne mener jeg har levert bedre enn på lenge.

Jeg var faktisk lettere sjokkert over vitaliteten de viser her, på Machine Messiah. Ikke at jeg har fulgt sykt godt med på de siste par skivene (før denne) eller avskrevet bandet - det var rett og slett bare snakk om å bli tatt litt på senga.

Sepultura@Facebook

Nå har jeg fulgt med, i vekslende grad, siden 1988, og når Beneath kom havnet jeg og en del venner rett i regnskogen og kava der en tid - for så fett var det å oppleve thrashen den gang, og spesielt denne skiva. Jeg var også en av de som ikke dumpa bandet når Derrick kom ombord, selv om jeg selvfølgelig innser at det er en grunn til at folk likte og liker bandet, at den klassiske besetningen og et par-tre skiver fra Max-eraen er og blir palleplassene.

Men, denne nye er fenomenal frisk, gjennomført og slår tidvis så hardt at jeg personlig like gjerne hører på låter herfra som noe av det senere materiale med Max. Selv var jeg vel på en måte litt over ekstasen etter at Arise hadde lagt seg :).

Det er en monoton og malende groove her, som sammen med fantastiske riff og tempovariasjoner utgjør et helstøpt album. Sjekk ut den ultratunge mastodonten Cyber God. Eller det thrasha og hissige riffet som åpner Silent Violence eller Vandals Nest, begge i Kreatorland. Kanskje ble Resitant Parasite favoritten, men det veksler. Jeg ser jo fra et fugleperspektiv her at det er siste halvdel av skiva som trigga meg mest. Hele greia har uansett godsmak, og liker du tunge saker, som har et mørke, en håpløshet, koblet med thrash og en skitten slegge som slår og slår?

Ræva, sjekk ut skiva, og ikke nøy deg med låten under, den er ikke helt i toppen, det er helheten, variasjonen, kraften, som gjelder.

Tipser også om biografien til Max, jeg holder på å lese den nå, og den er ok å få med seg.

8,5/10