Selskap: Century Media

Release: 08.10.14

Du verden, i disse dager er det så mange comeback og fristelser at det skal noe til å bevege en gammel metalskalle, men Sanctuary hadde denne evnen, for jeg fikk litt svake rykk i bakhodet når jeg hørte det var på tide med skiva fra Seattlebandet. 

Det som står som sluttsum etter en del runder, er at det er langt opp til de to klassiske skivene. Det bare er sånn. Noe av grunnen er selvsagt at det minner mer om et Nevermore som spiller Sanctuary enn om Sanctuary selv. Noe er fordi Warell jo har lagt om vokalen sin siden Into the Mirror Black og det mørke og litt dystre uttrykket han adopterte etterhvert med Nevermore, er med på å prege The Year The Sun Died. 

Er det så en svak skive? Lang derifra, det er faktisk en bra skive som fortjener alt godt. Når man forventer en ting, og håper på noe, vil det alltid oppleves som en liten skuffelse å fastslå at drømmen ikke gikk i oppfyllelse. Men, det er en god skive, bare ikke tenk for mye slik jeg har gjort. 

Åpningsriffet på førstelåten er enormt, det er rett i trynet Sanctuary. Ellers ble det mye Nevermore. Dog, Frozen, One Final Day og World Is Wired trakk meg tilbake til slik jeg husker Sanctuary. 

Sanctuary@Facebook

En bra skiva altså, med litt baksmell som jeg nok ilegger den ufortjent, men samtidig har de se selv å skylde på. Er du uenig? Anmeld selv og jeg trykker dine ord under her.

6/10

Tracklist:

1. Arise And Purify
2. Let The Serpent Follow Me
3. Exitium (Anthem Of The Living)
4. Question Existence Fading
5. I Am Low
6. Frozen
7. One Final Day (Sworn To Believe)
8. World Is Wired
9. Dying Age
10. Ad Vitam Aeternam
11. The Year The Sun Died