Unnamed27157503 10155314935706867 885556790 N

Laibach (Trondheim, 12.03.18)

av ruben haug

(Det foreligger ikke bilder da bandet og/eller mangamentet la ned fotoforbud. Vår skribent visste ikke dett,e om vi hadde hatt denne informasjonen i forkant hadde ikke dennekonserten blitt omtalt med et ord :) - Yj).

Tekst: Ruben Haug

Laibach tok turen innom Trondheim, et besøk jeg var litt spent på. Ikke hadde jeg sett bandet live før, men hadde hørt noe på tidligere. Jeg er bergtatt av bandets versjoner hentet fra Sound of Music, men hadde skaffet meg forhåndskunnskap om at de mest sannsynlig ikke spilte noe av dette denne kvelden. Bandets siste opus, Also Sprach Zarathustra, stod i hovedsetet, pluss diverse fra bandets lange karrière. Lite visste jeg hvor enormt bra denne konserten faktisk skulle bli.

Byscenen var stedet for seansen, og en ca. halvfull sal virket elektrisk av spenning i det bandet gikk på. På åpningslåta, Olav Tryggvason Poem 1. Del, sang bandet på norsk og video på backdrop samt det de sang gav følelsen av noe grandiost. Enormt vakkert og en fantastisk åpning der både Milan og Mina bidro på vokal. Majestetisk er dekkende ord. Ikke fritt for frysninger under utførelsen av denne.

Deretter gikk Mina av og det ble fokusert på låter fra nevnte plate. Hele tiden med herlige bakgrunnsfilmer og musikk som var like dyster som den var vakker! Stemningsmessig intenst og med en konstant nerve som var like behagelig som ubehagelig. Og Milan`s utrolig stygge røde krokodille-skinnfrakk og bukse var så absolutt noe av det ubehagelige!

Bandet er tvers gjennom proffe og mangelen på prat mellom låter forsterket bare følelsen av musikken. 

Første del av konserten var nesten litt lavmælt, bygget på rolige låter, både av det klaustrofobiske slaget og det mer vakre.  Neste del dro de tempoet litt opp og var nok den mest tiltalende delen for noen vil jeg tro. Den føltes nesten mer musikalsk, mens den første var som en transe.
Men uansett om det var rolig eller mer fart syns jeg de hele tiden holdt publikum på tå hev med sine uhyggelige atmosfærer. Jeg kunne ikke bedt om en bedre konsert.

Etter 100 minutter var det over. Jeg kunne uten problem stått der i 100 til, jeg var totalt fanget i bandets bisarre og herlige musikalske univers. Og det er deilig på en mandags kveld det...

Laibach fikk en ny fan i meg denne kvelden., det er helt sikkert!!!

Av låter de spilte kan jeg nevne Whistleblowers, Olav Trygvason Poem 1. DelDie Unschuld II, Das Glück, Resistance is Futile, Ein Verkündiger, Ti, Ki Izzivas og Opus-cover Leben heißt Leben.