Unnamed27157503 10155314935706867 885556790 N

Horizon Ablaze "The Weight ..."

av yngve

Horizon Ablaze 18Fyll tittel: "The Weight Of A Thousand Suns"

Selskap: Leviatan Records

Release: 17.02.18

Kristiansandsbandet leverer, nok en gang.

Jeg har fulgt dette bandet siden de startet, og elsker debuten, Spawn, følte de sank litt på neste (Dødsverk), og at det har tatt seg opp nå med vekten av de tusen soler. Men ikke misforstå, alle skivene er gull, og det som er hakket under i denne sammenhengen er mye bedre enn det som er bra i de fleste andre.

Jeg hører og hører, det vokser og vokser, jeg kommer aldri i mål med slike skiver. Og jeg kunne ha skrevet mye om hver låt, men det orker ikke folk å lese uansett. Det handler om å klare å formidle hvem som bør kjøpe, hvordan musikken er og hvordan den engasjerer lytteren. 

Kjøpermassen er nok folk som liker metal som utfordrer, som trenger mye tid og som er så dyp og intrikat i lagene at man får ti ganger så mye igjen etterpå. Der er nok ikke de fleste, men samtidig er dette en skive som både er umiddelbar og som funker for de som graver og vokser med låtene.

Denne gangen har bandet tatt metallen sin litt ut av den tidligere, og mye tydeligere, dødsmetalrammen, og lagt det hele til modning. Det er, uten at jeg vet om det er grunnen, en del likheter med Andrés, ny vokalist, andre band (Pantheon I). De har roet ned litt og spiller mye mer på episke lydkollasjer og denne kontrasten mellom råskap og stemninger. Det er et svartere uttrykk, og selv om jeg nok fortsatt favoriserer det foregående soundet litt, er The Weight Of A Thousand Suns spekket med flott musikk og detaljer og lag som bare MÅ spas i. Det blir spennende å se hvordan neste skive blir.

Horizon Ablaze@Facebook

Jeg jobbet en del med å bli kjent med låtene, for å finne ut av om det var noen som skilte seg ut, men endte (heldigvis) opp med å alltid spille gjennom hele og fordøye alt som en lang seanse. Det er her styrken til slike band ligger, i helheten.

Instrumentalt er det kraftig bra på stell, og mange kjenner jo allerede til den fabelaktige trommisen Kevin (Harm, Gaahls Wyrd), som virkelig betyr mye for slik bandet, skiva og soundet framstår. Riff og rytmikk med tunge, intrikate og svarte undertoner sprer seg som en pest når albumet jobber seg gjennom tracklisten, alt er gjennomsyret med følelser, dysterhet, teknikk, alt er kløktig plassert, alt er tydelig gjennomtenkt. 

Jeg har vanskelig for å se at et slikt album kommer til å gjøre det superbra kommersielt, men man håper jo at selskapet og musikken i seg selv samlet kan belyse dette flotte bandet. Live fungerte det også helt utrolig, da har man ihvertfall verktøyene på stell for å kunne overleve og kanskje krangle seg til en del oppmerksomhet.

I slike øyeblikk, i mengden, flommen, av mediokre skiver og samlebånd, er det på sin plass å takke for at man får lov å ta del i et knippe musikeres visjon og resultat.

8,5/10

Tracklist:

  1. Sleep Is the Brother of Death
  2. Delusions of Grandeur
  3. Ghost of a Previous Nightmare
  4. She Who Walks upon the Sea
  5. The End of a Dream
  6. Behind the Veil
  7. My Soul Divided
  8. Insidious