Selskap: Aftermath

Release: 23.03.18

Man vet hva man får av Djevel, men så lenge gutta gjør greia si så godt som de faktisk gjør betyr akkurat det ingen verdens ting. 

Introen setter en stemningsfull standard før den første skikkelige låta sparker lytteren brutalt i fleisen der det samme temaet som i introen gjentas, bare i en annen drakt. Man serveres klassisk riffing, repetitiv melodiføring og hissig grimvokal. Ja, Djevel er selvsagt der de skal og vil være. Samtidig er det nå en gang slik at i jungelen av band som prøver seg på klassisk norsk black metal, er det bare noen få som virkelig lykkes. Djevel er blant dem. 

Grunnen er at bak de tradisjonelle ingrediensene finner man et band som også vet hva en låt er og som har nese for dynamikken som er essensiell for ikke å kjede lytteren i hjel. Det skal være sagt, med sin lengste skive noensinne, på drøye 54 minutter, er det mye råskap som skal fordøyes. Likevel, det er kun unntaksvis, og overveiende på andre halvdel av skiva, interessen dabber av. 10-minutter lange Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender kunne for eksempel med fordel vært kortet noe ned på.

Djevel@Facebook

Legg til at Djevel på sitt beste snekrer riff som virkelig fester seg og at produksjonen er knall, og du har ett av årets beste black metal-album. 

8/10

Tracklist:

1. Saa begynner det 
2. Her er ikke spor af mennesker 
3. I denne gamle falne kirke 
4. Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender 
5. De danser rundt sopelimet som om den var deres mor 
6. Det svartner paa likbleik hud 
7. Naa er hele livet paa ravnens bord 
8. Banker som doedningeknoker 
9. Alt som her var er naa borte