Selskap: Vrak Records

Release: 23.02.18

Avertia var et nytt bekjentskap for undertegnede, til tross for at dette er trioens andre fullengder. 'Hundre Og Helvete' har da snev av positive sider, men fristet til å sjekke diskografien ble jeg definitivt ikke.

Avertia@Facebook

Jeg strever voldsomt med flere ting, blant annet produksjonen. Det låter så altfor sterilt og snilt, med kun den typiske grimvokalen som skivas stygge alibi. Black metal, rock og folk omtaler bandet seg som på Facebook. Dette er milevis unna hva jeg forbinder med black metal rent lydmessig. Nå er det selvsagt ikke sånn at kreative sjeler skal tilpasse seg ferdige støpeformer, og man kan som band gjøre akkurat hva pokker man vil. Det er godt mulig bandet selv er strålende fornøyd og har fått en produksjon nær smørøyet. For mitt vedkommende fungerer dette derimot svært dårlig. Her er det null feeling å spore. Ingen fandenivoldskhet eller djevelskap. Det stygge alibiet føles i tillegg fullstendig som skivebom da den, i tillegg til å være svakt utført, er en altfor skarp kontrast til det øvrige bandet har å by på.

Det mest positive trekket er utvilsomt de melodiøse gitarpassasjene som er iørefallende som bare det. Bortsett fra dette byr ikke låtene på noe som helst imponerende, spennende, overraskende eller catchy som fanger interessen. Skiva er regelrett vond å komme seg gjennom. Liksom for å gjøre tamt og intetsigende enda verre dukker Hærverk på hjertet opp som en klisselåt fra nederste hylle i helvete, og renvokalen her er faktisk mindre tiltalende enn den malplasserte grimme som benyttes ellers. 

(For en kontrast sjekker du ut DENNE , bruk translate - Yj)

2/10

Tracklist:

1. Steinblod 
2. Den rustne porten 
3. Trollmannen 
4. Ekte kunst 
5. Hundre og helvete 
6. Trollride 
7. Hærverk på hjertet 
8. Fremmed krig