Selskap: Witching Hour Productions

Release: 27.02.15

Åpningssporet på denne EP-en fra litauiske Au-Dessus er det omtrent umulig å gå lei av.

Hovedgrunnen er den bortimot perfekte Black Metal-vokalen. Den skjærer virkelig gjennom marg og bein, og den innlevelsen – som virker både besatt og demonisk – er sjelden vare. Vokalprestasjonen på resten av albumet er god, men er aldri i nærheten av de fryktinngytende skrikene på denne lille "snutten", som dessverre er kjapp en kort opptakt på knappe to minutter. Det er ikke ofte at jeg klager på kort varighet, på hverken låter eller album, men her er det helt på sin plass. Utover det er ikke det med spilletid et "problem". EP-en tangerer akkurat 30 minuttersmerket og føles og høres egentlig mer ut som et fullverdig album. Uten at det betyr noe til eller fra.

Sjangermessig har de lagt seg på en mørk Black Metal-linje, og henter inspirasjon fra den ortodokse grenen av sjangeren, samt en dæsj Deathspell Omega og Post-rock. Og når dette bandet er i "flyt"-sonen, enten de kjører på med atmosfæriske post-rock-aktige partier eller mer dissonante og avantgarde toneløp, er det helt utrolig digg å være i deres vold. Tiden flyr, stort sett, avgårde, selv om låtene (minus I) varer i godt over seks minutter i snitt.

Generelt låter det proft, sikkert og gjennomført av håndverket til denne kvartetten. Og med tanke på at bandet ble grunnlagt i 2014 og hadde denne debututgivelsen klar i februar 2015, må de enten være ekstremt talentfulle eller ha brukt en del tid på å tenke igjennom både låter og sound før bandet ble grunnlagt.

Det store skåret i gleden med Au-Dessus er at de innimellom tryner når det kommer til riff og låtstruktur (og repetisjoner). Ta andresporet II for eksempel. Det starter veldig bra og holder delvis på nerven som etableres i I, men så går de på et par stygge smell. Først repeterer de et riff åtte ganger, hvor det hadde holdt med fire. Og så omtrent ti sekunder før låta runder fire minuttersmerket kommer det en kjipasrytme på gitaren som ikke ligner grisen. Som de tværer på i nesten halvannet minutt. Partiet fremstår som helt løsrevet fra komposisjonen ellers og er fullstendig formålsløst i denne låta. De har et par slike i både III og IV også uten at jeg skal gå i detalj på dem også.

Au-Dessus@Facebook

Hadde det ikke vært for disse skårene, kunne denne selvtitulerte EP-en hanket inn både ett og to poeng ekstra på karakteren, så sjekk den for all del ut. Det kan godt være du ikke er like autistisk på slikt småplukk som meg.

6/10

Tracklist:

1. I
2.  II
3.  III
4.  IV
5.  V