Full tittel: "When Fables Have  Bitter Taste!"

Selskap: Private

Release; 23.10.16

Grekerne ligger og flyter i en fantastisk landskap. 

Det er, som jeg nevnte i en nyhet forleden, et band som minner om Depressive Age, Green Carnation til tider og noe Anathema fra perioden rundt Eternity. Mulig du vil krangle litt på dette, for jeg bruker kraftige referanser, og jeg vet at Art of Simplicity ikke vil komme der uansett - men det er et band som er spennende, og hva vet vi om hva som kunne ha skjedd om denne skiva hadde kommet tidlig på 90-tallet?

Art Of Simplicity@Facebook

Lydbildet er knall, tydelig og klart, med et øre for detaljene og samtidig som det er god plass til disse lengtende og vakre lagene som ligger i låtene. Spesielt ble jeg imponert over nivåene, hvordan jeg ihvertfall ikke savnet noe opp eller ned. Alt lå der det skulle. 

Vokalen er vekslende ren mørk og litt lysere, noe teatralsk, ikke ulik Kjetil i Green Carnation faktisk. Musikken har også likheter med Kristiansandsbandet, men det er mer i materien her hos grekerne, og jeg liker spesielt når det flørtes litt med dette progressive mørket, som noen ganger drar meg tilbake til den svarte rockescenen på 80-tallet hvor band som Sisters Of Mercy og andre deppetryner regjerte. Men mest av alt likte jeg trekkene jeg kjente igjen fra tyske Depressive Age, ett av mine favorittband innen den mørke og progressive metallen fra 90-tallet. Det er en form for selvtillit i vokalen til tider, som jeg liker, nesten en litt diktatorisk tilstedeværelse.

Låtene er flytende, de former seg etterhvert som du lytter og gir mye. Dette er bra saker.

Sterk skive, om du liker slikt. Det er ikke så ofte jeg får såpass gode vibber på et album i denne sjangeren, men bruk av stryk og disse vokalpartiene koblet med en tristesse synes jeg rett og slett var gull. Mulig de ikke få en innovasjonspris, men innenfor de rammene de jobber i, har de klart å skape noe som jeg ikke synes fortjener å bli forbigått.

Favoritt? For Her Ache kanskje? Her leker vokalisten seg i et litt lysere sjikt, og etter et par runder med den falt mye på plass. Også fiolinen (om jeg ikke tar feil) løfter denne mye.

8/10

Tracklist:

1. Once
2. Sweetest Denial
3. For her ache
4. Crash
5. Waiting for the end of the world
6. Τέλος