Dansk hardrock får vi opplyst befinner seg på denne disken, jeg har vel en annen definisjon, men bandet har helt klart trekk fra hardrocken.

Det verste jeg får som anmelder er doble utgivelser med gammelt materiale fra et kultband.

Fra Polen med … hat, satan og den slags.

Dette bandet anmeldte jeg nettopp en eldre skive av, fra 09, men som ble promotert godt på overtid.

Er det en ting jeg er dritlei av er det retro band som spiller oldschool thrash stenket med de erketypiske klisjeene.

Grindcore er the name of the game, og The Obscene Machine gjør alt slik man forventer. Ni låter betyr en EP, og det er i grunn passe spilletid.

Jeg har aldri falt for Edguy, det må i så fall være helt i starten. Jeg mener å ha sett de live sammen med Hammerfall i Oslo på midten av 90-tallet en gang, men utover det har jeg altså ikke meldt meg inn i fanskaren.

Om Maidens Eddie hadde besteget en av monsterklumpene i Critters, hadde nok resultatet blitt noe ala fyren på coveret til Delirim Tremens.

Så var tiden kommet til nytt album fra tyskerne. Dette var et band jeg likte svært godt i oppveksten, og som jeg fortsatt setter stor pris på.

Venneslabandet er både skitne og ikke på samme tid. Thrashen de tilbyr har mye svart i seg, men tøyles nok til at de ikke tipper over og blir black.