Italienske Second Chance er ikke sykt bra, jeg får foten for at de kanskje er litt utdaterte.

Legg til side det du tror og mener om Åge Sten Nilsen, ikke tenk på sminken og glamfaktoren, tv-programmene du husker eller Wig Wams opptreden i Grand Prix. Denne skiva er prima fartsfylt hardrock.

Royal Blood, bandet jeg kommer til å huske lenge bare grunnet det fete coveret.

Nocturnal Breed begynner å få litt fartstid og tidligere i år kom de med sin femte fullengder siden debuten fra 97.

Egentlig gikk denne meg litt hus forbi, for når jeg lastet ned filene, var det sammen med 50 andre skiver, det førte til at denne ble litt en i mengden og lå i kø.

Brasilianske Kriver sendte over sin tredje ep, her er det snakk om en stemningsfull form for progressiv varieté.

Italiensk heksedoom med kun mannlige bandmedlemmer, og cover som man må gi opp å lese på etter to ord grunnet en font som er uleselig.

Svenskene har vært ute med denne i en tid, men siden filer dessverre ikke kan prioriteres grunnet overflod av utgivelser, tar det litt tid noen ganger :)

Bandet har fullt fortjent høstet mange bra anmeldelser for sitt siste album.

Denne anmeldelsen blir av det korte slaget.